Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatternes synspunkter.

Av Magne Halvorsen, virksomhetsarkitekt i IFS

Statnett har i sine analyser gjort det klart at Norge står overfor et scenario med kraftunderskudd fra 2026 til 2027. Dagene med et betydelig kraftoverskudd ligger bak oss. Norge – både på land og sokkelen - elektrifiseres i et rasende tempo og strømforbruket øker med flere prosent hvert år.

De produksjonsanleggene vi har i dag, klarer ikke å møte det økte behovet raskt nok og en betydelig investering og innovasjon innen ny og fornybar energi er eneste løsning.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har allerede anslått at utbyggingen av fornybar energi i denne femårsperioden vil bli like stor som den har vært de foregående 20 årene. Med dette kan fornybar energi gå forbi kullkraft som den største energikilden på verdensbasis innen 2025. Dette gir håp for målsetningen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Massivt behov

Den totale omsetningen for den norskbaserte fornybarnæringen var på 70,1 milliarder i 2022. Det er store investeringer knyttet til havvind, men det er også positiv utvikling for solenergi og hydrogennæringen. Fremdeles sysselsettes flest i vannkraftsektoren, men her er det et voldsomt vekstpotensial. Også olje- og gassnæringen ser mot fornybar kraft og omstiller seg.

Energikommisjonen har pekt på behovene som vil frembringes av det økte kraftforbruket og konkluderer med et massivt behov for fornybar energi. Ved å kraftig satse på fornybar energi kan Norge omstille seg til å elektrifisere landtransporten, nå målsetningen om en utslippsfri sjøtransport og en utfasing av en industri basert på fossilt brennstoff.

Men Norge er dessverre sent ute som kommisjonen sier, vi har dårlig tid og vi må opp i et tempo vi ikke har sett før.

En desperat situasjon og et behov for styrt panikk, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid nylig. Situasjonen er svært alvorlig. Og når det kommer til det grønne skiftet gjør vi det dårlige enn våre naboland. Kun fem prosent reduksjon i klimautslippene siden 1990 må ansees som en real kalddusj, kunne man lese i avisene. Nå må sektoren gire opp og regjeringen bedre rammebetingelsene for omstilling!

Hypervekst

Jeg anslår at 2024 vil være det året hvor fornybarnæringen går inn i hypervekst og blir mer lønnsom. Mange nye og eksisterende selskaper med spennende teknologiske løsninger for både lagring og produksjon, vil skalere opp og vokse raskt.

Det sentrale å poengtere når næringen går inn i en slik vekstfase, er at dette vil sette nye krav til forretningssystemer som kan vokse med selskapene, for å sikre lønnsomhet. Det handler om å vokse raskt, ansette riktig kompetanse og oppskalere uten voksesmerter.

De neste to til tre årene kommer til å være avgjørende for selskaper i denne sektoren og da er det sentralt at teknologiplattformene man velger er utrustet på en slik måte at selskapet kan vokse, stegvis og at man umiddelbart tar i bruk AI/ML-teknologi for å være i forkant av utfordringer knyttet effektivisering. På denne måten kan fornybare selskaper bli mer motstandsdyktige og ta innover seg endringer og nye prosesser på en kontrollert måte.

Vil revolusjonere

Ny kommunikasjonsteknologi i satellitter og bedre antenner vil revolusjonere måten man jobber på og bruker teknologi til havs. Fra 2025 forventer næringen at man er fullt oppkoblet til enhver tid, med skyløsninger og teknologier fra alle felt til havs. Det gjør at allerede de første utbygginger må ta inn over seg hvordan man høster data i sanntid og hvordan man skal planlegge service, vedlikehold og logistikk rundt dette.

De selskapene som tar i bruk riktig teknologi fra starten, vil ha store muligheter til å tilby utvidede produkter og tjenester på en smart og effektiv måte i konkurranse eller samarbeid med de store underleverandørene. Endringsvillighet og nytenkning er svaret i møte med en energiseksjon som skal revolusjoneres gjennom fornybart fokus.