Kommentar av Europower Energi:

Energi Norge og Distriktsenergi lanserte i forrige uke Trygg strømhandel, sertifiseringsordningen for strømsalg-selskaper.

Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket sine uttalelser til Europower Energi og andre medier er tilnærmet en slakt av hele prosjektet. Er det virkelig så ille? Her skal vi gjøre et forsøk på å finne de positive grepene.

Ett positivt grep er at det er en tredjepart, DNV GL, som skal foreta selv sertifiseringen og ikke bransjen selv.

Et annet tiltak Trygg strømhandel skal ha honnør for, er forbudet mot nesten like navn på ulike strømavtaler.

– Virksomheten skal sørge for at navn på strømleverandørens avtaler er enkle å skille fra hverandre, heter det i kravene.

Kravene består av 11 hovedpunkter med 26 underpunkter. Hvis bare dette ene underpunktet får konsekvenser - at strømavtalene faktisk blir skilt fra hverandre navnemessig - vil det være et viktig steg i riktig retning.

Opplæring er bra

Et tredje positivt grep er de strenge kravene til opplæring av alle ansatte og underleverandører. Det er vel noe man i utgangspunktet skulle forvente at selskapene sørger for, og skal det ha en reell effekt, må det inkluderer oppsøkende strømselgere.

De fleste har nok opplevd å bli oppsøkt av strømselgere, enten via telefonen, på døra, på gata eller når man kjøper et produkt i en butikk. I slike situasjoner har Europower-medarbeidere ved en rekke anledninger sjekket hvilken kunnskap disse selgerne har. Som hovedregel er den svært begrenset.

Inntrykket er at de kun har fått beskjed om å si at den avtalen de selger er veldig billig, og at de ellers vet ingenting om markedet. Potensielle kunder får alltid presentert at dette er en billig avtale, men vår påstand er at sjelden eller aldri stemmer. De virkelig billige og varige strømavtalene blir knapt markedsført i det hele tatt.

Bra - hvis det blir tatt på alvor

– Medarbeidere med kundekontakt må ha god kjennskap til bransjens regelverk, organisering og arbeidsdelingen mellom nettselskap, strømleverandører, produsenter og myndigheter, heter det i kravene.

Hvis vi forutsetter at Energi Norge og Distriktsenergi faktisk mener alvor med dette kravet, vil det kunne føre til endringer. For formuleringen er altså «…god kjennskap til bransjens regelverk». Vi forutsetter videre at hensikten er at regelverket skal følges.

Bransjens regelverk inkluderer markedsføringsloven. Den er med sine 51 paragrafer streng og omfattende. Ikke alle paragrafene er relevant for strømsalg, men et viktig moment er markedsføringsloven forbyr villedende reklame.

Om punktet om opplæring virkelig blir tatt på alvor av alle sertifiserte strømsalg-selskap, og DNV er strenge i kontrollen, vil det kunne bety mye.

Men når sant skal sies har vi egentlig ikke tro på at det vil skje, og setter spørsmålstegn ved hvordan dette kan kontrolleres helt ut i ytterste ledd.

Det skulle bare mangle

Vi har lett med lys og lykter i sertifiseringsordningen for å finne de positive punktene, som vi her har trukket frem.

Etter å ha lest alle kravene grundig er ikke hovedinntrykket positivt. Tvert imot er opplevelsen at dette er mest svulstige formuleringer med lite substans.

Dokumentet er fullt av «det skulle bare mangle» punkter - selvfølgeligheter som oppfylles av alle seriøse næringsdrivende. At kampanje-produkter skal merkes skikkelig? Ja, det skulle bare mangle. At kundene skal varsles direkte når vilkår endres? Ja, det skulle bare mangle.

At faktura skal inneholde korrekt informasjon? Ja, det skulle ikke bare mangle, men det er også i henhold til krav som er nedfelt i kraftleveringsavtalen som er utarbeidet av strømbransjen og Forbrukertilsynet. Et brudd på denne avtalen er et brudd på markedsføringsloven.

Vårt inntrykk er at sertifiseringsordningen først og fremst er et resultat av at organisasjonene føler seg tvunget til å møte den massive kritikken. Vi har ikke inntrykk av at ordningen innebærer en reell vilje til å rydde opp.

Uthulende punkter

For eksempel: Det står spesifisert i dokumentet at «…Trygg strømhandel legger ikke opp til forbud mot spesifikke avtaletyper…»

Hvorfor ikke? For eksempel er innkjøpspris-avtaler en konstruksjon som har som eneste hensikt å villede kundene. Kundene tror det er en spotavtale, men slike avtaler har visst noen ekstra påslag. Hvorfor sier ikke Energi Norge og Distriktsenergi klart fra at nei, slike konstruksjoner skal man ikke holde på med?

Et annet eksempel: Organisasjonene trekker frem forbudet mot winback som et viktig krav, altså å forsøke å vinne tilbake kunder som har sagt opp. Vi er enige i at det er bra, men ikke når de slenger på formuleringen «…frem til faktura er betalt kan leverandøren for eksempel undersøke hvorfor kunden har sagt opp.»

Slike uthulende punkter gir inntrykk av at strømsalg-selskapene har hatt altfor stor påvirkning når kravene til sertifiseringsordningen har blitt formulert.

I det store og hele har organisasjonene skapt en ordning som først og fremst tjener strømsalg-selskapene. Etter noen små justeringer vil selskapene fortsette omtrent som tidligere mens de smykker seg med sertifiseringen.

Kamuflering av kritikk

Energi Norge og Distriktsenergi kunne gjort dette mye mer troverdig hvis de strammet inn kravene. De kunne begynt med å redusere teksten til en tiendedel, og poengtert hvilke endringer de egentlig ønsker å oppnå. Slik kravene er formulert nå, fremstår de 11 sidene med tekst etter vår mening bare som en konstruksjon for å lede oppmerksomheten bort fra berettiget kritikk.

NVE/RME har varslet at deres forslag til innstramminger kommer om kort tid. Europower Energi håper at kravene fra offentlige myndigheter blir strengere, mer konkrete og gjerne også med tydeligere sanksjonsmuligheter.

Strømsalg-bransjen setter hele kraftbransjen i vanry. Vi vet at en betydelig andel av strømsalg-selskapene selv kunne ønske at det var strengere regler. Det ønsket får de ikke oppfylt av organisasjonens sertifiseringsordning. Til det er det reelle innholdet for daft.

Debatt

Europower Energi mener: En konstruksjon for å lede oppmerksomheten bort fra kritikken