Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens analyser og synspunkter.
Av Andreas Thorsheim, CEO i Otovo
På vei inn i 2024 gjennomgår Europas energisektor avgjørende endringer. Strømprisene ligger an til å stige på grunn av forstyrrelser i verdikjedene for fossile brensler, økende nettkostnader og lavere strømstøtte til husholdningene. I mange land vil husholdningene oppleve økte elektrisitetskostnader, etter å ha fått et kortvarig pusterom takket være det midlertidige fallet i gassprisene vi så i sommer.
Samtidig kommer solcellemarkedet til forbrukernes unnsetning: Med stabiliserte lønnskostnader og et overskudd av solcellepaneler på lager, stuper panelprisene. Det gjør solcelleinstallasjoner mer tilgjengelige og kostnadseffektive for forbrukerne.
Her er mine spådommer for 2024:
1. Energiprisene for forbrukere vil stige med opptil en tredjedel
Selv om gassprisene i sommer en kort periode var på det laveste nivået på to år og mange europeiske forbrukere trodde de kunne puste lettet ut – så var pusterommet kort. Forstyrrelser i importen av flytende gass (LNG), gassrørledninger og økt konfliktnivå ser ut til å ha snudd denne trenden.
Den siste tragiske utviklingen i Midtøsten vil gjøre leveransen av fossil energi enda mindre forutsigbar globalt. Etter EU-kommisjonens elektrisitetsmarkedsreform vil det nok bli mindre variasjon for forbrukerne, men det bør ikke forveksles med at prisen i gjennomsnitt går ned.
Etter hvert som prisen på innsatsfaktorer og nettkostnadene øker, vil strømprisene til forbrukerne i 2024 trolig peke oppover i alle europeiske markeder.
2. Prisene på solenergi vil falle med mer enn 50 prosent fra toppen i januar 2022
Kombinasjonen av økende energipriser og raskt fallende kostnader for solkraft gjør regnestykket for solceller på privathus mer attraktivt enn noen gang. Siden februar i år har vi sett et overraskende sterkt fall i lønns- og arbeidskostnadene til montører til nivået før krisen.
Vi tror at utviklingen vil fortsette gjennom hele 2024. Videre vil solcellepanelene falle til tidenes laveste priser. I høst lå 80 GW med paneler på lager i europeiske varehus. Det tilsvarer de to foregående års installasjoner for hele kontinentet. Prisene har tatt hensyn til denne ubalansen, og panelprisene forventes å nå rekordlave nivåer i begynnelsen av 2024, før de øker senere på året - når tilbud og etterspørsel balanseres.
Vi forventer nedgang i byggekostnader for solenergi på minst 50 prosent fra første kvartal i år til første kvartal 2024, og deretter rundt 1 prosent nedgang i måneden deretter. Det har aldri vært et bedre tidspunkt for husholdninger å investere i solenergi.
3. Batterier vil starte sin seiersmarsj
2024 blir et viktig år for fremveksten av batterier. Prisene vil følge en lignende kurve som solcellepanelene. Batterier blir rimeligere og enklere å vedlikeholde. I møte med stigende energipriser gir batterier stor avkastning til huseiere som kan dra stor nytte av å bli uavhengige av det lokale nettet og øke sitt egenproduserte forbruk.
Uten batteri utgjør et solcelleanlegg omtrent 40 til 50 prosent av forbruket. Med et batteri kan det dobles til 80 til 90 prosent. Innen 2030 forventer vi at alle solcellesystemer kommer med et tilkoblet batteri, noe som vil bidra til et virkelig distribuert lagringsnettverk. De fleste analytikere mener at batteriprisene vil falle brått i 2024, etter lite fremgang de siste to årene.
Vi tror denne endringen i kostnadsnivå vil sette fart på bruken. I møte med en økende etterspørsel etter elektrisk kraft, vil mange nett bli gjenstand for store investeringer. Hundretusener av hjemmebatterier vil bidra betydelig til å redusere investeringene i nett.
Men denne utviklingen vil bli hindret hvis strømsalgselskaper legger vekt på løsninger som «virtuelt batteri» eller utveksling mellom flere hjem. Det vil bremse utplasseringen av batterier, og vil ikke adressere problemet med de nødvendige oppgraderingene av nettet.
4. Solenergi, elbiler, varmepumpe og batterier: De fantastiske fire grønne teknologiene møtes
2024 blir året da grønne teknologier kommer nærmere hverandre. Dette betyr en stor endring fra dagens situasjon, med regjeringer som så langt hovedsakelig har subsidiert én favoritteknologi .
I Norge har for eksempel 70 prosent av husholdningene varmepumper, og fossilt brensel er nesten helt forsvunnet – mens bare 1 prosent har solceller.
I Nederland har én av fire husstander allerede et solcelleanlegg, men knapt noen har et batterilagringssystem. I 2024 vil forbrukernes bevissthet om den store merverdien av å kombinere grønne teknologier i husholdningene øke.
Vi forventer totalt 6 millioner grønne teknologiinstallasjoner over hele Europa i 2024 – 2 millioner hjem med solkraft, 1 million varmepumper, en halv million batterier og 2,5 millioner elbiler – det høyeste antallet noensinne. I tillegg øker bruken av smarte energistyringssystemer som får de «fabelaktige fire» til å jobbe sammen. Hvis myndighetene følger opp riktig nå, kan private husholdninger gjøre jobben for å nå Europas grønne mål.
5. En av de største trendene for dette tiåret: elbiler med toveis lading vil rulle ut i stor skala
Elbilprodusenter ruller ut toveis lading, åpner døren til ekte kjøretøy-til-nett (V2G) og kjøretøy-til-hjem-applikasjoner (V2H), slik at mer strøm kan utveksles. I tillegg til modeller som i dag støtter toveis lading, vil mange nye modeller fra ulike bilprodusenter (for eksempel GM, Volvo, Renault) neste år bli med.
Dermed blir 2024 det første året hvor denne teknologien blir rullet ut i stor skala. Husholdninger kan begynne å bruke bilen som et batteri, og sikre strømforsyningen hjemme i perioder med strømbrudd eller store variasjoner i strømprisen. Dermed har vi en syklus der boliger er desentraliserte energiknutepunkter.
Tatt i betraktning at de fleste biler vil være ute og reise på dagtid og hjemme igjen når energibehovet øker, vil kombinasjonen av solceller, batteri, varmepumpe og elbiler (lader & V2H) gi størst mulighet til å være uavhengig av nettet.
6. Virtuelle kraftverk vil redusere avhengigheten av fossilt brensel
Virtuelle kraftverk (VPP – Virtual Power Plants) kommer. Det er et spørsmål om når. Hvor raskt avhenger av farten på overgangen til fornybar energi i Europa. Ved å lagre overflødig energi og levere stabilt ved topper og fall, kan VPP redusere kraftbransjens avhengighet av fossilt brensel og sette fart i overgangen mot netto null gjennom smart utnyttelse av fornybare energikilder.
VPP får mye positiv omtale i energisektoren, og eksperter og investorer vurderer VPP som en lovende aktivaklasse. Dette vil naturlig spre seg ut til en bredere offentlighet og politiske kretser ettersom fordelene blir mer kjent. Denne utviklingen vil bli drevet av rekordmange installasjoner av solenergi og batterier i boliger i 2024. Jo flere som kan tjene penger ved å slå koble batteriene og solcellepanelene, jo mer utbredt vil fenomenet bli.
7. Energistyringssystemer vil gjøre hus om til energiknutepunkter
Kundene blir mer bevisste om hvordan de kan optimalisere energiforbruket. De går i økende grad fra rene forbrukere til aktive markedsaktører i energisystemet, og håndterer utfordringer som måleroptimalisering og hvordan de kan bidra tilbake til nettet.
Dette leder til flere ulike grønne teknologier i hjemmet som bidrar til å optimalisere forbruket og produksjonen, samtidig som eksponeringen for prissvingningene minimeres. Når husholdningers rolle endrer seg til desentraliserte energiknutepunkter, vil smarte energistyringssystemer få en viktigere rolle. Det er ikke maskinvaren som gjør energiforbruket smart, det er systemet som styrer maskinvaren.
8. Fornyet innsats for å styrke europeisk leverandørindustri for sol i Europa vil stoppe opp
Vi vil sannsynligvis se fornyet innsats og investeringer for å skape europeiske produsenter innen solenergi, noe som er avgjørende – men som vil gi begrensede resultater på kort sikt. Mange europeiske politikere drømmer om mer europeisk produksjonskapasitet innen grønne teknologier, men kontinentet er fortsatt avhengig av asiatisk import for så mye som 95 prosent av disse teknologiene, noe som gjør en rask endring usannsynlig.
Politikere vil ikke ofre utrulling av grønn teknologi ved å forby eller beskatte import, så innsatsen for å starte betydelig grønn produksjon vil trolig komme til kort i 2024. Likevel vil en «tofeltspolitikk» være avgjørende der europeisk innhold bør oppmuntres. Da sikrer vi tilgang på internasjonalt produsert fornybar teknologi, samtidig som vi utvikler vår egen kapasitet.
9. Subsidier og insentiver: Noen politikere vil få jobben gjort
2024 vil bli et avgjørende år når det gjelder hvordan myndigheter posisjonerer seg for energiomstillingen. Noen politikere vil bremse den grønne omstillingen, mens andre vil vise sin besluttsomhet og få jobben gjort. Rishi Sunak og den britiske regjeringen ser ut til å sette på håndbremsen, mens Olaf Scholz og tyskerne satser på elbiler, solenergi og batterier.
Selv om grønne teknologier i tider med økende energipriser i de fleste tilfeller ikke trenger subsidier for å være lønnsomme for forbrukerne, øker interessen og setter fokus på hvor det trengs mest. Subsidier driver frem valg. Regjeringene som har størst risiko for å bli hengende etter er; Norge, Storbritannia, Spania. De usikre er nederlenderne og sveitserne, mens de progressive er Portugal og Italia. Sverige er i den progressive enden.
10. Mangelen på arbeidskraft innen solenergi vil være en myte
Europeiske solarbeidere er ikke en knapp ressurs, som spådd så mange ganger i løpet av de siste årene. I 2023 begynte industrien å takle kvantitet. Polen tok ledelsen i EU hva gjaldt å skape jobber innen solenergi, etterfulgt av Spania og Tyskland. Med 648.000 arbeidere over hele Europa i fjor, ligger sektoren an til å nå 800.000 i år, og 1,2 millioner innen 2027, ifølge Solarpower Europes mest sannsynlige scenario for solenergimarkedet i EU.
Korte opplæringsperioder på rundt 13 uker er en av solenergiindustriens store styrker. Med en boom av solkraftarbeidere som nesten er i tråd med veksten i solenergimarkedet, vil mangel på arbeidskraft i solenergi være en myte i 2024.
Innlegget ble først postet på engelsk på Linkedin.
