Troms Kraft og Bodø Energi er prosess med å fusjonere nettvirksomhetene. Nordkraft og Hålogaland Kraft er på god vei til full fusjon av selskapene fra januar neste år. I tillegg har Lofotkraft ymtet frempå at de er interessert i å finne samarbeidspartnere.

Så hvordan står det da til for resten av selskapene i de to nordligste fylkene, Nordland og Troms og Finnmark? Europower Energi har sett litt nærmere på landsdelen som totalt har rundt nærmere en halv million innbyggere, eller knappe 10 prosent av Norges befolkning. Samtidig er det viktig i denne sammenheng å være klar over at nettselskapene i de to fylkene dekker totalt rundt 113 000 kvadratkilometer, som er nærmere 30 prosent av Norges totale landareal.

I Troms og Finnmark er både Troms Kraft og Hålogaland Kraft i fusjonsprosess. Ikke med hverandre, men med hver sin partner som befinner seg i nabofylket Nordland. Troms Kraft Nett er i ferd med å bli slått sammen med Nordlandsnett, Bodø Energis nettselskap. Samtidig er Hålogaland Kraft kommet langt i forhandlinger med Nordkraft om å fusjonere all virksomhet.

De som er i fusjonsforhandlinger mener det er helt avgjørende med større enheter for å kunne møte fremtiden. Og de håper å få med seg flere.

– Vi ønsker at dette skal være starten på et enda større nordnorsk nettselskap. Men det er jo eierne i hvert enkelt selskap som må ta stilling til hva de ønsker. Når det er sagt, jeg frykter for dem som sitter helt i ro nå. De kan gradvis bli utarmet ved at de blir mindre effektive, og dermed får en mindre del av kaken. De tar en risiko, sa konsernsjef i Bodø Energi, Arne Juell, til Europower Energi da samtalene med Troms Kraft ble kjent.

Vi ønsker at dette skal være starten på et enda større nordnorsk nettselskap. Men det er jo eierne i hvert enkelt selskap som må ta stilling til hva de ønsker. Når det er sagt, jeg frykter for dem som sitter helt i ro nå.

konsernsjef i Bodø Energi, Arne Juell

Ingen interesse blant G7

Men å få med seg resten av selskapene i Troms og Finnmark ser vanskelig ut. Ifølge elverkssjefen i Repvåg Kraftlag, Oddbjørn Samuelsen, er det ingen interesse blant G7-selskapene for å ta del i fusjonsprosessene som er satt i gang litt lenger sør. G7-gruppen består av syv kraftselskap i Nord-Troms og Finnmark.

– Min påstand er at beredskapen er betydelig bedre med en desentral oppbygging av nettselskapene enn en sentral oppbygging, sier Repvåg-sjefen.

Min påstand er at beredskapen er betydelig bedre med en desentral oppbygging av nettselskapene enn en sentral oppbygging

Elverkssjefen i Repvåg Kraftlag, Oddbjørn Samuelsen

Han mener det hele handler om forståelse, klima og lokal kunnskap.

– Det har dere kanskje fått kjenne ekstra på denne vinteren?

– Ja, sist vi hadde stengte veier hit ut, var natt til 15. mai. E69 og samtlige veier i forsyningsområdet var stengt. Da var vi ganske alene, så da må vi ha en egen beredskap som fungerer, sier han til Europower Energi.

Han ser ikke at dette skal kunne fungere noe bedre enn i dag om man slår seg sammen i større enheter.

– Været er fortsatt det samme, klimaet er det samme og behovet for beredskap er like stort. En annen ting er Force Majeure. Det føles ikke rett å bli påført KILE-kostnader under forhold der vi ikke har noen mulighet til å gjenoppta feilretting med ugrunnet opphold. Men det gjelder jo også for store selskap. Når man ikke kommer seg frem på grunn av stengte veier på grunn av ras eller uvær, så straffes vi økonomisk gjennom KILE-ordningen. Det vil jo også gjelde for større selskap, som kanskje ikke vil merke så mye til det. Da må man se til Agder Energi som gikk ned 22 prosent på effektiviteten. Så selv et stort selskap vil merke KILE-kostnader. Og det går på effektivitet, som gir lavere ramme til reinvestering, påpeker Samuelsen.

Han viser videre til at kundene har gitt uttrykk for forståelse for at det er noe høyere nettleie i de utsatte områdene. Slik som på kysten og langt nord i landet.

– Den dagen kundene sier at vi må gjøre noe med nettleien, da vil det skje noe. Men vi har ikke et kundeopprør. Vi har tvert imot kunder som er svært fornøyde med oss. Skulle kundene våre få lavere nettleie må vi fusjonere med Troms Kraft? Det tror jeg vil gå ut over vår beredskap og nærheten til våre kunder, sier han.

– Hva så når selskapsmessig- og funksjonelt skille innføres fra nyttår 2021? Blir ikke det en utfordring for dere når dere er såpass små?

– Nei, hvorfor det? Jeg ser ingen hindringer. Vi har tilpasset oss. Det blir jo selvsagt mer byråkrati og dyrere for kunden, men det blir det også i et stort selskap. Selskapsmessig- og funksjonelt skille gir mer byråkrati og ingen økt verdiskaping. Forstå det den som kan, hvorfor det er innført. Jeg forstår at man vil verne kunden for at ikke monopoldrift skal blandes med konkurranseutsatt virksomhet. Men jeg tror kundene klarer å tenke selv at dette ikke er tilfellet. Dette er et middel som de tror skal tvinge oss til konsolidering i bransjen. Men vi tilpasser oss kravene og driver videre som tidligere, sier en fast bestemt kraftverkssjef.

Kompetansearbeidsplasser fjernes

– Men tror du ikke at en del vil opprettholde lokale arbeidsplasser og beholde driftspersonell ute i distriktene, mens det mer administrative er samlet?

– Nettopp. Det er akkurat det. Kompetansearbeidsplassene fjernes fra distriktene. Det handler om mer enn bare de arbeidsplassene. Det handler om det totale samfunnet. Det blir fattigere med at kompetansearbeidsplasser forsvinner. Du får ikke dynamikken det er behov for i ethvert samfunn. Skal du bare ha håndverkere på en plass - og ikke noe galt om det for jeg har selv startet som fagarbeider - forringes samfunnet ettersom du må ha noen som tenker de lange og store tankene også, påpeker elverkssjefen, som mener dette også griper inn i distriktspolitikken og hvorvidt man ønsker å opprettholde spredt bosetting i Norge.

– Hva med kompetanse rundt digitalisering og møtet med den nye hverdagen?

– Det er krevende, men det løser vi blant annet gjennom samarbeidet i Nettalliansen. Og så er vi i ferd med å rekruttere en IT-ansvarlig. Hammerfest Energi som er bitte litt større enn oss ansatte en IT-ansvarlig for et drøyt år siden. Nå gjør vi det samme. Hun sørger for at digitaliseringen skjer som det skal i Hammerfest. Vi klarer å rekruttere folk, selv om det er litt tyngre enn en del sentrale steder, for tilfanget er noe mindre av godt utdannede personer. Men på montør- og ingeniørsiden er de godt skodd. Der sørger de for lokal kompetanse, sier Samuelsen.

– Artig om de får det til

Ymber-sjef Erling S. Martinsen Martinsen, understreket det samme til Europower Energi tidligere, da fusjonsplanene mellom Troms Kraft og Bodø Energi ble kjent.

– Vi har ingen fusjonsplaner. Vi driver godt slik vi driver i dag, og jeg opplever ikke at det er noen risiko å stå alene. Vi har så langt vært mer effektive enn både Bodø Energi og Troms Kraft, så jeg tror vi skal stå han av, sa Martinsen.

Han synes likevel det er bra at Bodø Energi og Troms Kraft vil slå sammen nettselskapene.

– Industrielt er dette en spennende sak, og jeg håper de får det til. Det er alltid artig med folk som får det til, påpekte Martinsen.

Likevel er det ingen av G7-selskapene som ser ut til å være interesserte i å bli innfusjonert med Troms Kraft. Mellom Bodø og Tromsø finner vi kraftselskapene Nordkraft (Narvik), Hålogaland Kraft (Harstad), samt Nord-Salten Kraftlag og Indre-Salten Energi.

Europower Energi har tidligere spurt konsernsjef i Bodø Energi, Arne Juell, om hvorfor de tar spranget helt opp til Troms Kraft når de skal finne fusjonspartner for nettselskapet?

– Det har med vilje og interesse å gjøre. Vi må jo finne en partner vi passer sammen med, og som ønsker å samarbeide med oss, forklarte Juell.

Og det stemmer jo bra. Nordkraft og Hålogaland har riktignok gått egne veier og snakker sammen, men de øvrige viser liten interesse for å bli med i en fusjon.

Ingen interesse i Salten

Per Sivertsen, nylig tiltrådt som administrerende direktør i Indre Salten Energi, forklarer at de hverken er blitt invitert inn i fusjonsforhandlinger eller har sondering for mulige fusjonspartnere. Utover det vil han ikke kommentere noe rundt fusjonsprosesser i nord.

Heller ikke for Nord-Salten Kraft er fusjon noe tema om dagen.

– Per i dag er vi en av referentene i reguleringsmodellen til NVE. Vi får ingen umiddelbare behov for å gjøre noe med det for å bli større, selv om det blåser en sånn vind over det ganske land, sier administrerende direktør Stein Valle i Nord-Salten Kraft.

Han peker på at det sentrale spørsmålet er det økonomiske aspektet knyttet til nettdriften.

– Ellers er det vel sånn at de ulike selskapene stort sett er rigget for de oppgavene de har. Vi har jo helt andre utfordringer på nettdriften her enn hva Hafslund har i Oslo. Og så sliter jeg med å se at det skal bli mer effektivt å drive vårt nett langt ute i «bushen» fra Tromsø eller Bodø.

– Men mye av driftspersonellet vil vel fortsatt være ute i distriktene, når flere selskap samler seg?

– Ja, men det har vi vel egentlig erfaring med at blir kortsiktige løsninger. I det øyeblikket du fjerner sentrale deler i distriktene så fjerner man ofte grunnlaget også for entreprenører, sier han og fortsetter;

– Jeg ser ikke at vi har utfordringer på nettsiden som vi ikke er i stand til å kunne løse på egen kjøl. Vi har selvsagt høy nettleie, men det er en diskusjon som har andre elementer i seg enn effektivitet, påpeker han.

Høy avkastning

Valle forklarer at mye av årsaken til den høye nettleien i Nord-Salten Kraft skyldes at eierne tar ut maks avkastning.

– Vi er jo et av de selskapene som har hatt høyest avkastning på nettvirksomheten vår. Hadde eierne sagt seg fornøyd med lavere avkastning så hadde vi også kunne satt ned nettleien. Men vi er jo et AS som i utgangspunktet skal optimere det økonomiske resultatet for eierne. Det er nok et aspekt som mange ikke har med seg i diskusjonene som går på effektivitet og sammenslåinger, påpeker han.

Beregninger Valle gjorde for noen år tilbake viste at selskapet hadde gjennomsnittlig avkastning på nettkapitalen med et femårig gjennomsnitt på 9,5 prosent.

– Hvor ellers i samfunnet kan du hente 9,5 prosent avkastning med mindre risiko. Hadde eierne godtatt lavere avkastning, kunne vi den gangen ha senket nettleien med 10 øre, forklarer han.

«Monaco-stat»

Bindal Kraftlag ligger lengst sør i Nordland og er klemt mellom Tensio og Helgeland Kraft. Men heller ikke der vil man la seg lokke inn i en større konstellasjon.

– Bindal er en liten «Monaco-stat» i Norge. Vi har per i dag muskler og ambisjoner om å stå på egne ben fremover, er elverkssjef Frode Næsvolds klare beskjed.

Bindal er en liten «Monaco-stat» i Norge. Vi har per i dag muskler og ambisjoner om å stå på egne ben fremover

Elverkssjef Frode Næsvolds i Bindal kraftlag

De lar seg ikke friste av større sammenslåinger, men vil heller satse på lokal tilstedeværelse og god beredskap til folket i Bindal. Han forteller videre at de også har god kontroll på alt som blant annet går på digitalisering, men er litt avholdende når det gjelder krav som stilles fra myndighetene.

– Vi kunne gjerne tenkt oss et mindre press ifra myndighetene på alt som skal rapporteres og den biten der. Vi har fokus på nettdrift og holde linjenettet i god stand, sier Næsvold.

Men selv om det ikke er aktuelt med sammenslåing med noen av naboselskapene, understreker Næsvold at samarbeidet dem imellom er bra.

– Vi har veldig godt samarbeide med begge de selskapene på operativt nivå. Der er det ingen konflikter, bare gode samarbeidspartnere, understreker han.

Fra fire til to parter

Nå er det altså to store fusjonsprosesser på gang i nord. Så hvorfor ikke forhandle alle fire?

– For oss er det veldig naturlig å prate med Hålogaland Kraft. Nettselskapene våre har fysisk kontakt, vi er geografisk nær hverandre, og det er krysseierskap. Her er det altså åpenbart et rasjonelt grunnlag for en fusjon, sa Nordkraft-sjef Eirik Frantzen til Europower Energi nylig.

– Nå er dere fire parter, men om et år er dere muligens bare to?

– Vi får se da hva som skjer videre. Det er en hel skokk med selskaper rundt oss, for eksempel Lofotkraft. Alle selskapene i området følger åpenbart med på det som skjer nå, og det vil være naturlig å prate med andre selskaper etter hvert, sa han.

Lofotkraft sonderer

Og hos nettopp Lofotkraft er døren litt på gløtt i motsetning til i Salten. En som har vist interesse for å finne mulige samarbeids- eller fusjonspartnere er administrerende direktør i Lofotkraft, Arnt M. Winther.

– Det er selvsagt ting vi må forholde oss til. Vi må se på det strukturelle som skjer og se hvor vi skal finne vår plass, sier han til Europower Energi, og opplyser at administrasjonen har fått klarsignal fra konsernstyret om å se på hva som er det beste for selskapet på sikt.

– Men det vil neppe utkrystallisere seg noe før etter sommeren. Vi er i oppstarten av en vurderingsfase, forklarer Winther.

– Frustrerende

Hans kollega Halvard Pettersen i Vesterålskraft, skulle også gjerne sett at selskapet han leder kunne vært med i de endringene man nå ser. Men det blir nok med håpet foreløpig for hans del.

– Vesterålskraft er ikke i samtaler med noen med tanke på fusjon. Hovedårsaken til at vi ikke er med på noe som helst, er jo primært at vi har eiere som har sagt nei til absolutt alt av strukturell karakter de siste ti årene, sier Pettersen til Europower Energi.

– Vi er dessverre kun passive observatører av det jeg anser som konstruktive prosesser i strukturell sammenheng i landsdelen. Det er frustrerende å ikke få ta del i endringsprosesser. Det må jeg kunne erkjenne, sier Pettersen til Europower Energi.

Vi er dessverre kun passive observatører av det jeg anser som konstruktive prosesser i strukturell sammenheng i landsdelen.

Administrerende direktør Halvard Pettersen i Vesterålskraft

Bare i Vesterålen er det tre kraftselskaper, Vesterålskraft, Andøy Energi og Trollfjord Kraft. Slik ser det også ut til å bli inntil videre.

Holder vinduer og dører åpne

Helgeland Kraft, som er det største nettselskapet i Nordland, har heller ingen konkrete fusjonsplaner på gang. De holder imidlertid døren åpen om det skulle dukke opp noe og sier ikke kategorisk nei til å slå seg sammen med andre.

– Vi må jo forholde oss til hva som skjer i omverdenen, både sør for oss og nord for oss. Vi holder vinduer og dører åpne. Men det er ingen vedtatt strategi annet enn å bevare selskapet i den formen det er i dag, sier Frode Valle, direktør for forretningsutvikling i Helgeland Kraft.

Ikke bare er Helgeland Kraft et av de største nettselskapene i nord, de har også betydelig med utvikling av ulike prosjekter i forbindelse med det grønne skifte. Ikke minst gjelder dette elektrifisering av fergetrafikken, havner og oppdrett. I tillegg er de en viktig samarbeidspartner når Alcoa nå utvider aluminiumsverket. Alt dette krever betydelig innsats fra Helgeland Kraft, men gjør likevel ikke at de foreløpig er avhengig av at selskapet blir større.

– Men dere samarbeider kanskje med de rundt dere?

– Alltid. Det har vi gjort i alle år. Vi har lenge samarbeidet både nordover og sørover når det gjelder felles systemer, felles innkjøp for å få volumeffekten på det både sørover og nordover. Så vi kjenner også derfor potensielle partnere godt, forklarer Valle.

Tidligere var Helgeland Kraft med i et innkjøpssamarbeid i nord, Elinor. Nå har de kanalisert samarbeidet til de nærmeste, altså Nordlandsnett og mot Tensio i Trøndelag.

– Det handler om å være enige nok om standardisering av produkter for å handle i tilstrekkelig store volumer. Det fungerer inntil et visst nivå. Selvfølgelig får man ikke tatt ut alle synergier på den måten, men det medfører jo at man blir kjent og at man kan skaffe kundene de beste prisene. Det er jo det det handler om for å få lavest mulig nettleie ut, påpeker Valle.

Energi Distrikt

Bare de største vil snakke sammen