Navn: Kristin Rasdal
Stilling: Bransjedirektør for strategi og marked i Fornybar Norge
– Hva er den største utfordringen i bransjen akkurat nå?
– For min del som jobber med kraftmarkedet, vil jeg si det handler om tillit og omdømme. Vi har tradisjonelt hatt lave kraftpriser i Norge og strøm har vært et lavinteresseprodukt, men dette har endret seg. Mange er uenige i hvordan vi har innrettet systemet, og ønsker mer statlig styring og kontroll. Når man er uenig i de grunnleggende premissene, er det vanskelig å få aksept for utbygging av ny kraftproduksjon, som er en forutsetning for at vi skal kunne ha konkurransedyktige strømpriser fremover.
Hun legger til;
– Dette med tillit gjelder også i sluttbrukermarkedet. Jeg tror strømleverandørene kommer til å ha en viktigere rolle fremover, spesielt hvis folk ønsker andre avtaler enn spot, for å ha mer stabile strømutgifter stabilitet i hverdagen.
– Mener du vi burde ha mer statlig styring og kontroll?
– Nei. Dette er et veldig regulert marked.
– Hvem eller hva er den største hindringen for å få løst problemet med tillit?
– En del myter har fått feste seg, og det er med på å svekke tilliten til systemet. Mange enkle forklaringer forserer. Både EU-kommisjonen og strømprisutvalget har konkludert med at det markedsbaserte systemet fungerer bra, og at det ikke finnes gode alternativer til dagens modell. Men det hjelper ikke at fagmiljøene er enige, hvis vi ikke klarer å fortelle det på en måte som folk forstår. Når det gjelder sluttbrukermarkedet har det vært mye negativ oppmerksomhet i media, og det er ødeleggende for hele bransjen.
– Er det medieoppslagene som er problemet?
– Det er brudd på regelverket og uheldige enkeltsaker som er et problem, men det er synd at mediedekningen ikke er mer nyansert, slik at vi også hører om det som fungerer bra. Det er mange seriøse strømleverandører som tilbyr gode avtaler og løsninger. De negative enkeltsakene ødelegger for disse og svekker tilliten til bransjen generelt.
– Hvordan løser vi tillitsproblemet?
– Vi må bli flinkere til å forklare sammenhengene på en måte folk forstår. Vi må skape forståelse for hva som skal til for å nå de klimapolitiske målene, og vi må erkjenne de vanskelige avveiningene i energipolitikken. De fleste ønsker kraft til ny industri, lave kraftpriser og å ta vare på naturen, men alt lar seg ikke realisere på en gang.
Hun mener likevel at man er på riktig vei.
– I sluttbrukermarkedet mener jeg det går i riktig retning. Vi jobber med å videreutvikle «Trygg strømhandel», og vi vil fortsette dialogen med Forbrukertilsynet om standardavtaler og vise at bransjen er til å stole på.
– Hva snakkes det for mye om i bransjen? Hva er bransjen for opptatt av?
– Alt i alt opplever jeg at fokus er der det bør være. Vi ser fremover og ønsker å være løsningsorienterte. Men den offentlige debatten om kraftmarkedet gjør at vi har brukt mye tid på å argumentere mot modellene som er blitt presentert. Det tar fokus vekk fra løsningene vi bør snakke om; mer fornybar kraftproduksjon og bedre prissikringsmuligheter.
– Hvem er ditt forbilde i bransjen?
– Skal jeg trekke frem én, må det være Kjetil Lund. Han er kunnskapsrik, engasjert og snakker åpent om avveiningene vi må gjøre.
– Hva trenger du å lære mer om for å gjøre en bedre jobb?
– Jeg vil lære mer om det operasjonelle. Hva som gjøres i praksis hos kraftbørsene og selskapene vi representerer.
– Hvis du kunne valgt hvilken som helst toppjobb i bransjen, hvem sin jobb tar du?
– Jeg trives der jeg er nå, men hvis reiselysten vekkes til live, synes jeg det EU gjør på energi- og klimaområdet er veldig spennende. Så kanskje en sentral stilling i DG Energy eller som Norges energiråd i Brussel.
– Hvilken strømavtale har du?
– Jeg har spotprisavtale med lavt påslag hos Rauma Energi.
– Hva ville du gjort hvis du fikk være energiminister for en dag?
– Jeg ville tatt initiativ til et tverrpolitisk samarbeid for å se på de store linjene i energipolitikken frem mot 2030, for å sikre at bransjen får forutsigbarhet for rammevilkår. Også ville jeg tatt en telefon til EUs energikommissær, Kadri Simson, for å følge opp samtalene om ren energi-pakken fra i fjor høst.
– Hva er det viktigste regjeringen kan gjøre de neste tre månedene for å få fart på fornybar energi?
– Lov og forskriftsendringer tar tid, men i løpet av tre måneder kan man sette mye i gang. Bransjen trenger et mer investeringsvennlig skattesystem, og det bør undersøkes hvordan konsesjonsprosessene kan effektiviseres ved å for eksempel gjøre mer i parallell. Så er en viktig del av jobben å skape aksept for energiomstillingen i samfunnet generelt og for behovet for ny kraftproduksjon.
