Navn: Olav Osvoll
Tittel: Konsernsjef i Tussa

– Ørsta ble nylig invitert til kjernekraft-samarbeid med Norske kjernekraftkommuner. Hva tenker du om det?
– Jeg tenker at samfunnsøkonomisk er det langt billigere måter å løse det problemet på enn å bygge kjernekraft. Vi går mot en akutt kraftunderskudd-situasjon som må løses før 2030. Jeg tenker at atomkraftdebatten er en avsporing i dette tidsperspektivet. Vi må løse de problemene vi står i nå med de teknologiene som er tilgjengelige.

– Hva er den største utfordringen i bransjen akkurat nå?
– Den største utfordringen er nok å få lov til å bygge og realisere ny kraftproduksjon og bygge nødvendig linjenett for å kunne nå klimamålene.

– Hva er den største hindringen for å få løst dette?
– Største hindringen er jo folkelig motstand og mangel på en helhetlig industri- , nærings- , miljø- og klimapolitikk på Stortinget.

– Hva er løsningen?
– Våre nasjonale ledere, både på nasjonalt, lokalt og regionalt nivå, må ta et steg fram for å finne en konsensus for hvordan vi skal ta vare på natur og klima samtidig som vi bygger ut ny kraftproduksjon.

– Hva er bransjen for opptatt av?
– Vår bransje er jo opptatt av å få løst det samfunnsoppdraget vi er satt til å løse. Det dreier seg om at det er for liten økning av kraftproduksjon samtidig med at det er sterke krefter i samfunnet som bidrar til økt forbruk i samfunnet for å nå klimamål. Det er jo slik at industrien vil kutte sine utslipp. Da blir det jo en økning i etterspørselen etter ren energi. Vi prøver å få løst dette gjennom å bidra til balanse mellom tilbud og etterspørsel.

– Hva ville du gjort hvis du fikk være energiminister for en dag?
– Hadde jeg vært energiminister for en dag hadde jeg gjort om vedtaket på nettløsningen til Sørlige Nordsjø II, fra radial til hybrid.

– Hva er det viktigste regjeringen kan gjøre de neste tre månedene for å få fart på fornybar energi?
– I forberedelsene til neste års statsbudsjett bør de legge opp til at vi begynner å snakke om samspillet mellom klima, industri, næring og natur/miljøpolitikk. Dette landet må få til å ta vare på den kraftkrevende industrien vi har, vi må klare å nå klimamålene, og vi må klare å bevare minst 30 prosent av naturen slik vi har lovet gjennom naturavtalen fra Montreal . Vi har heldigvis plass nok i Norge til å få til alt dette. Summen av planområdene for de 65 vindkraftverkene på land i Norge utgjør 1,5 promille av Norges areal.