Prisstigning sender prislappen for den norske havvind-satsingen til værs. Norges første havvindutbygging på Sørlige Nordsjø II vil koste felleskassen inntil 23 milliarder i statsstøtte. Prislappen førte til at Høyre trakk sin støtte til prosjektet i Stortinget.
Sørlige Nordsjø II skulle være den billige havvind-utbyggingen. Teknologien for bunnfast havvind er kjent, vindturbiner festet i havbunnen snurrer mange steder i Europa og kostnadskurven har pekt rett vei i lengre tid. Inntil Ukraina-krigen.
Flytende havvind er derimot umoden teknologi og utbyggingen på Utsira Nord er det som virkelig vil koste, har flere påpekt. Men hvor store summer er det egentlig snakk om?
Europower har hentet inn nye, oppdaterte kostnadsanslag fra DNV for flytende vindkraft på Utsira Nord. Tallene er basert på foreløpige beregninger for DNVs årlige Energy Transition Outlook 2023, og gir en indikasjon på hva DNV vil mene det generelt vil koste å bygge flytende vindkraft i Norge i 2030, når rapporten offentliggjøres i oktober. I tillegg har DNV tatt høyde for vindforhold og utbyggingsstørrelsen på Utsira Nord.
Europower har brukt tallene til å beregne hva det vil koste å bygge ut flytende havvind på Utsira Nord, og hva de to eller tre utbyggerne kan trenge i statstøtte for å ikke gå med tap.
Beregningene viser at utbygging av to havvindparker på 500 MW hver på Utsira Nord kan trenge hele over tre ganger så mye i statstøtte, som Stortinget har vedtatt for første fase på Sørlige Nordsjø II.
Halvannen krone per kWh
DNVs mest sannsynlige scenario er per i dag at flytende havvind på Utsira Nord vil ha en totalkostnad over anleggets levetid på cirka 1,50 kr/kWh (LCOE).
LCOE (levetidskostnader) handler om hvor mye det koster å produsere 1 kilowattime fordelt på antall leveår for kraftverket, inkludert alle kostnader som turbinleveranser, fundamentering, ankerfester, installasjon, kabler og nettanlegg på land.
DNV har landet på tallet ut fra en variasjon i LCOE fra minst 94 øre/kWh til 2,11 kr/kWh. Det første scenariet er et svært optimistisk anslag, med lave utgifter. Det siste er svært konservativt og med veldig høye kostnader.
DNV mener det er lite sannsynlig at levetidskostnadene/LCOE for Utsira Nord blir mindre enn 1,17 kr/kWh (tilsvarende 100 euro/MWh).
250 milliarder for 1500 MW
Utsira Nord er planlagt med tre felt på 500 MW hver. Vi har regnet på totalkostnaden for utbygging av ett felt med utgangspunkt i 4380 brukstimer (NVEs estimat) og drift over 25 år. Vi har brukt gjennomsnittlig valutakurs for euro i juni (11,7 NOK).
Dersom DNV får rett i en LCOE på halvannen krone per kWh, vil det koste drøyt 83 milliarder norske kroner å bygge ut og drifte ett felt på Utsira Nord.
Regjeringen har lyst ut tre felt på Utsira Nord. Dersom alle tre feltene blir bygget ut, totalt 1500 MW, blir totalkostnaden på rundt 250 milliarder kroner.
Det er tvilsomt om noen havvind-utbyggere vil ta en slik utbygging på egen kappe.
Regjeringen vil støtte utbyggere på Utsira Nord gjennom tosidige differansekontrakter – den samme støttemekanismen som på Sørlige Nordsjø II.
Her garanterer staten en fastpris på kraften. Staten betaler mellomlegget mellom markedsprisen og den avtalte prisen hvis markedsprisen er lavere enn avtalt pris. Dersom markedsprisen er høyere, betaler eierne til staten. Staten tar dermed mye av risikoen for havvind-utbyggeren.
Regjeringen går inn for at bare to av de tre aktørene som får tildelt areal på Utsira Nord, skal få støtte. Hvor mye som faktisk blir bygget ut, blir ikke avklart med det første.
Kan trenge fem milliarder i året
Med en LCOE på 130 euro/MWh på Utsira Nord trenger prosjektene svært høye støttebeløp for å gå i null, med mindre strømprisen også blir veldig høy.
Grovt regnet er de langsiktige prisene på Nasdaq-børsen på rundt 70 øre/kWh. Hvis strømprisen over anleggets levetid i snitt blir 70 øre/kWh, vil havvindprodusentene få omtrent halvparten av det de trenger i inntekt. Da vil utbyggerne av de to feltene med støtte til sammen trenge drøyt 80 milliarder kroner i subsidier – altså drøyt 3 milliarder kroner i året i prosjektets levetid.
Det er mer enn tre ganger så mye som hva Stortinget har valgt å gi i støtte på Sørlige Nordsjø II.
Om strømprisen blir høyere, blir støttebehovet lavere.
En strømpris på 1 kr/kWh vil ifølge vårt regnestykke bety at produsentene trenger 50 milliarder kroner i støtte, eller rundt 2 milliarder kroner i året.
Strømprisen må altså opp i cirka 1,50 kr/kWh for at havvindprosjektet ikke skal trenge subsidier.
Siden nettløsningen antakelig blir felles for de tre prosjektene, har vi redusert totalkostnaden med 10 prosent. DNV anslår at felles nettløsning vil redusere kostnadene med 5–10 prosent. Vi har valgt å bruke det høyeste estimatet, for ikke å overdrive totalkostnaden.
Stor usikkerhet om tallene
Å beregne hva en havvindpark vil koste, er ikke en vitenskapelig øvelse. Ingen vet helt sikkert hvordan prisutviklingen på turbiner, kabler og installasjonsfartøy blir, ingen vet hva strømprisen blir i fremtiden og ingen vet hvordan rentenivået utvikler seg. Nettløsningen på Utsira Nord er heller ikke endelig avklart fra OEDs side.
Selv små endringer i de ulike forutsetningene kan få store utslag for sluttprisen.
Dersom kostprisen per produserte kWh endrer seg med 1 øre/kWh, endres totalkostnaden for Utsira Nord med cirka en halv milliard kroner, viser Europowers regnestykke.
Valutakursen er blant faktorene som også får stor betydning. Forutsatt at hele kostnaden er eksponert for valutarisiko, altså at de fleste råvarer og tilhørende utstyr må handles i utenlandsk valuta, vil selv små endringer i kursen gi store utslag for totalkostnadene, målt i norske kroner.
Dersom eurokursen endrer seg fra 11,7 til 11,6, betyr det en kostnadsendring på godt over 400 millioner kroner.
Regjeringen har også åpnet for at feltene på Utsira Nord kan utvides med 250 MW ekstra per felt. Vi har ikke inkludert en eventuell utvidelse i regnestykket. Ifølge OED er det ikke aktuelt å gi støtte til mer enn 500 MW.
