Navn: Toril Nag
Tittel: Senior partner i Hitecvision
Aktuell med: Gikk nylig fra jobb i Lyse til Hitecvision
– Nylig forlot du Lyse-konsernet etter over 12 år for å jobbe med investeringer i Hitecvision. Har du rukket å gjøre noen saftige energi-investeringer den første tiden på jobb?
– Det var kanskje bitte litt tidlig … men jeg er involvert i vurderingene i en rekke spennende saker som vi ser på, både i Norden og i Europa for øvrig. For fire år siden bestemte Hightecvision at alle nye investeringer skal bidra positivt til det grønne skiftet. Det skjer jo forferdelig mye på energiområdet nå, så det er ikke mangel på ting å vurdere. Og så bidrar jeg inn i noen etablerte investeringer, og blir kjent med Hitecvision-måten å jobbe på. Blant annet skal jeg nå inn i styret i Hafslund fiber som vi eier sammen med Hafslund og infrastrukturfondet Infranode, og jeg er med i teamet som utvikler investeringen i Datasenter som vi har sammen med Telenor og Hafslund og analyseselskapet Analysis Mason. Så jobben ser veldig ut til å være slik jeg trodde.
– Hva har det å si at renten er helt annerledes enn da Hitecvision ble etablert?
– Jeg tenker at det spiller jo likt inn for alle i industrien. Men det er behov for samfunnet for å investere i fornybart. Og jeg tror det blir færre og færre klimafornektere. De fleste ser at det er haster, at det må gjøres noe. Og halvparten av energien som vi bruker i Norge er jo fortsatt fossil. Selv om den strømmen vi har i stikkontakten hjemme, ofte er ren energi. Det som er litt spesielt for Norge, er jo at vi har den rene vannkraften. Vi må planlegge sammenspillet mellom vannkraft som du kan regulere – med sol og vind som ikke lar seg regulere.
– Hva tenker du om strømmarkedet, der det den siste tiden blant annet har vært minuspriser – har det kommet overraskende på dere?
– Det er veldig vanskelig for forbrukerne å forholde seg til. Noen ganger får man penger for å bruke strøm, mens man andre ganger er det så dyrt at man knapt har råd til å dusje. Vi følger jo med, men de lange prisbanene ligger ganske rolig. Så det lange bildet er jo at vi trenger mer energi, og vi trenger også mer effektivt bruk av energi. Og så trenger vi å fase ut fossil energi. Derfor er det alvorlig at Tyskland har skrudd av kjernekraften.
– Bør Norge lete etter mer olje og gass?
– Jeg synes det er viktig at man tenker globalt når man ser på energimiksen. Hvis man har et etablert felt, og det er naturlig å lete i nærheten, så kan det jo hende at det er det mest grønne alternativet sammenlignet med å starte opp kullkraftverk igjen, som flere land gjør over en lav sko i hele verden. Jeg har ikke en sterk mening om det, men vi må se på dette helhetlig, og så må man se på hvordan man får det verste ut først.
– Norge styrer mot et kraftunderskudd om få år, og prognosene tilsier at vi trenger veldig mye mer strøm. Hva er det mest konkrete vi kan gjøre i år for å hindre at vi får et kraftunderskudd?
– Det er jo mange initiativer i Norge på vind, både havvind og på land, og på sol. Og vindinitiativene på land er jo ikke populære. Men det må nå til. Jeg personlig er nysgjerrig på kjernekraft. Jeg tenker at på et eller annet tidspunkt er det jo en del energimiksen. Det er rent og det er tilgjengelig, så det er veldig spennende å følge med på.
– Hva tenker du om vindmøllene på Fosen? Bør de ned, eller kan de stå?
– Når de først er oppe er det jo vanskelig å tenke at de skal tas ned. Men dette er jo mye politikk … de produserer jo veldig mye energi. Men det er ingen tvil om at man ikke får til det grønne skiftet uten noen upopulære avgjørelser. Så er det hvor skal man sette opp turbiner. Skal man sette opp til havs eller på land? Eller skal man ha solparker eller skal man se på kjernekraft?
– Men hva med havvind da? Bør vi bygge ut det raskere enn hva regjeringen ligger opp til?
– Fryktelig mange andre land har høyere tempo enn oss. Det er vel fordi at de tenker at A: det kan bli lønnsomt og B: Det kan bli påkrevd … Så hvis vi faktisk skal gjøre det, er vi jo ikke tjent med at det går sent. Det er viktig å få helheten i energiforsyningen i den politiske diskusjonen. Man må våge å se på det lange bildet
– Ja, for skal man bygge ut havvind for enhver pris, bare fordi det er grønt?
– Da må man se på alternativene, og det er den diskusjonen jeg ofte synes mangler når man snakker om en del av enkeltsakene som er vanskelige. Skal man ofre friluftsområder, skal man ofre kulturområder, eller skal man ofre noe annet? Skal man bygge noe som er veldig dyrt, eller skal man se på helhetsbildet? Og det er jo det som blir vanskelig for politikere, for da må de ta lange diskusjoner som er upopulære, og det står ikke øverst på listen
– Tror du vi kommer til å redusere klimagassutslippene så mye at vi klarer å oppfylle Parisavtalen?
– Jeg tror det er fryktelig vanskelig. Jeg tror vi har veldig dårlig tid. Men hvis vi legger alle krefter til, tror jeg vi kan komme ganske nær. Etter hvert vil vi jo nå det, men om når vi når det på den datoen som er satt, med det tempoet som er nå – det ser jo veldig dårlig ut. Men jeg er jo optimist, jeg tror at samfunnet kommer til å gjøre den endringen, fordi alle begynner å merke konsekvensen av det. Du ser klimaeffektene rundt omkring i Europa, det er ikke bare på andre siden av verden. Du ser tørke, ustadig vær og flom. Så jeg tror nok at folk kjenner på en «sense of urgency».
– Hva kan kraftbransjen eller strømbransjen gjøre for å få et bedre omdømme?
– Det er jo to forskjellige ting, tenker jeg – kraftbransjen og strømbransjen. For det første tror jeg at myndighetene må være litt strammere i hva som skal til for å få en konsesjon for å selge strøm, for det er jo mange strømselskaper som har fått veldig dårlig rykte. Det er fortjent, fordi de har hatt avtaler som var lagt opp til å lure folk egentlig, uten at jeg trenger å nevne navn. Vi har jo et veldig engasjert Forbrukerråd i Norge, og hun setter jo fingeren der det gjør vondt, men hun har jo vist seg å få veldig ofte rett. Hvis du setter forbrukerne først, så er det en del forretningsmodeller som bare ikke virker, og det må man ta konsekvensen av. Det er jo et komplekst felt, så hvis du skal få bukt med uheldige forretningsmodeller, så må det være et veldig tydelig regelverk, for det er veldig vanskelig for folk å sette seg inn i. Det er litt lavinteresse, og det er aktører som står på gaten og roper – det er veldig uryddig. Så jeg håper at det blir bedre fremover.
– Ja, strømbransjen har jo helt klart et dårlig omdømme, men også til dels i kraftbransjen. Mange blir veldig sinte når det går bra i kraftbransjen og det deles ut utbytter. Det ser vi for eksempel på kommentarfeltet på Facebook når vi deler slike saker. Hva tenker du om det?
– Det er litt synd, synes jeg. Kraftselskapene er jo eid av kommuner og stat, veldig sjelden er det andre eiere. De var satt opp slik at overskuddet skulle gå tilbake til kommunen – til velferdsproduksjonen, eller til staten og velferdsproduksjon. Og det gjør det. Så der er det jo tydeligvis veldig vanskelig å kommunisere at dette går til eierne – som er deg og meg. Så jeg tror på et tydelig regelverk på hva som er lovverket og hva var hensikten med det.
– Hva kan kraftbransjen gjøre for å bli mindre nominert av hvite menn nå over 50 år?
– Kraftbransjen er mangslungen – i Lyse der jeg kom fra, gjorde de en rekke grep som virket. Både i konsernledelse og toppledelsen i selskapene til Lyse, er det en god fordeling mellom kvinner og menn – nå. Men det er jo endringer som har kommet over tid, med tiltak som har sørget for at kvinner har kommet opp gjennom ordninger som for eksempel talentprogrammer og lignende. Lyse satte i verk en del programmer for å få kvinnene litt mer synlige. Hvis du vil ha en endring, må det synes. «If you can't see it, you can't be it». Man hadde også et talentprogram der man rekrutterte like mange av hvert kjønn – selv om det er flere menn i utvalgsgrunnlaget i forhold til antall ansatte. Jeg tror det starter med utdannelse. Hvem er det som går på elkraftingeniør-studiet? Det er jo dessverre fortsatt mest menn. Så jobben begynner egentlig i barneskolen.
– Skal du ha solpanel på taket?
– Ja, det skal jeg. Jeg har ikke nå, fordi jeg venter på at det skal bli litt penere. Det er for få kvinner i denne bransjen, så bransjen er kanskje ikke så opptatt av design? Solpanelene burde ligne på vanlige takpanner – ikke plater som ligger oppå. Og det skal komme. Men det har ikke kommet ennå. Så det er absolutt på kjøpslisten – så snart kommer noen pene takpanner med solcellefunksjon, så er det bare å ringe meg!
– Kjører du elbil?
– Det må vel bli tja. Jeg holder på å kjøpe en ny bil nå, men det ble en hybridbil. Vi har hytte på Haukeli, og vi har en del venner med elbil som har stått fast for i bakkene oppover til Haukeli. Så er det også minus 30 grade innimellom – og ikke bra for en elbil, vet du. Jeg tror min neste bil er en elbil, men nå ble det altså en ny hybridbil.
– Hva strømavtale har du, da?
– Spotavtale fra Lyse. Jeg har alltid hatt den samme avtale som majoriteten av Lyses kunder har hatt. I Lyse er det slik at ledelsen alltid ha det samme som de fleste kundene har. Spotavtale har jo vært greit i disse tidene da.
– Nå skal du få være olje- og energiminister for én dag. Hva hadde du gjort, da?
– Jeg kommer ikke på en enkelt sak jeg ville tatt tak i hvis jeg fikk en dag som olje- og energiminister. Som vi diskuterte er det svært store investeringer som skal skje i energisektoren, og utfordringen vår fremover er å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser. Altså nokså kjedelig – men veldig viktig oppgave som ikke er noe man gjør på én dag, men hele tiden.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om fornybar energi?
– Jeg har noen podkaster som jeg synes er veldig interessant å høre på, men jeg synes også det er veldig interessant å lese om/høre om hva AI kommer til å gjøre for denne bransjen. Så jeg holder på å lese den boken som alle leser; «Maskiner som tenker» av Inga Strümke. Den er veldig god. Jeg tok jo min master på innenfor datateknologi med fordypning i AI. Det kommer ut til å forandre industrien både i forhold til hvordan vi kan få til energieffektivisering, og hvordan utnytte all kraftproduksjonen bedre. Så mitt tips er å lese seg opp på hva AI betyr for energibransjen.
