KONGSVINGER: Det er duket for et generasjonsskifte i kraftbransjen.
Da den store utbyggingen på 1970-tallet sto på for fullt, gjorde rekrutteringen til kraftbransjen det samme. Folkene som startet i kraftbransejen den gang begynner nå å bli pensjonister. Yngre krefter må inn. Snart er det de som må ta over roret.
Da Jens Ole Linner for første gang gikk inn dørene til Hafslund Ecos kraftverk på Kongsvinger var han bare 17 år gammel. Han møtte opp med en notatblokk i lomma. Det var tydelig at denne gutten var her for å lære.
– Jeg spurte jo om alt mulig rart og Lars Marius Bakken, som var stasjonsleder den gang, tegna opp systemet med forklaringer på en gul post-it-lapp. Jeg stjal alltid den post-it-lappen og skrev inn i notatboka mi med forklaringene, sier Linner.
Senere ble han utplassert her som lærling. Da var gjennomsnittsalderen på hans kolleger rundt 55 år.
– Det var den gjengen jeg kom inn i da jeg var lærling, men det har endret seg. Så det har vært mye utskiftninger. Det er ansatt seks nye i dette området siden jeg var lærling, sier Linner.
– Hvordan var det å komme inn til en arbeidsplass hvor gjennomsnittsalderen var 55 år?
– Jeg syns det var gøy. Det var så mye å lære, og mine kolleger kunne jo så mye. Jeg har aldri sett på det som et minus at folk er eldre enn meg. Jeg ser på det som et pluss. De eldre har mer informasjon å dele.
De siste fem årene er nesten alle som jobbet her gått av med pensjon. Nå antar Linner at gjennomsnittsalderen er rundt noen og førti år.
– Vi får jo feil nå som de gamle karene sikkert hadde visst om før de hadde møtt opp på jobb. Det er veldig bra læring for oss at de ikke står med fasiten hele tida, sier Linner.
Den syttenåringen som kom inn som lærling i Hafslund Eco, er nemlig tilbake til kraftverkene på Kongsvinger. Men nå er han ikke lenger lærling.
Syttenåringen har blitt 23 år gammel, og nå er han blitt stasjonsleder ved Kongsvingervekene.
– Man blir fort «han lærlingen» for alltid
Som stasjonsleder leder Linner teamet som driver med drift og vedlikehold av kraftverket. Han må planlegge når større oppgaver skal gjennomføres og er med ute på drift.
– En flink stasjonsleder har god oversikt over anleggene og har god kontroll på alt. Jeg er kanskje ikke helt der enda, men jeg er på god vei, sier Linner.
Etter at læretida var over og fagprøven var tatt, jobbet Linner ved Rendalen kraftverk. Der jobbet han som vikar mens han kunne søke andre jobber. Deretter fikk han seg jobb som driftstekniker hos Austri Vind hvor han jobbet med vindturbiner i Trysil. Han beskriver tiden sin i Austri som veldig lærerik, men så kom det en mulighet han ikke kunne la gå fra seg; nemlig stasjonsleder i Hafslund Eco.
– Jeg tenkte at jeg kanskje var litt for ung, eller at jeg hadde litt lite erfaring, sier Linner.
Likevel sendte han inn en søknad, og landet jobben han nå står i. Siden januar i år har han jobbet som stasjonsleder. Han leder et team på seks stykker, og er yngst av dem alle.
– Jeg har ikke spurt dem så mye om alder, men jeg føler meg respektert, sier han.
Da han søkte jobben tenkte han litt på hvordan det skulle bli å lede en gjeng som er eldre enn seg selv. Særlig én ting kunne gjøre det utfordrende.
– Jeg har jo vært lærling. Da blir man fort «han lærlingen» for alltid. Det tenkte jeg på.
Selv syns han at han er ganske ung til å ha den rollen han har. Heldigvis sitter tidligere stasjonsleder fortsatt i det samme bygget og kan bistå med innsikt hvis det er behov for det.
– Jeg har jo ikke noe lederutdannelse eller ledererfaring fra før av, men jeg får jeg god bistand fra Lars Marius. Det er han som kan anleggene her best, sier Linner.
– Og snart skal det bli deg?
– Ja, det skal det. Det må det.
Ønsket seg tilbake til vannkraften
Noe av det beste med å jobbe i kraftbransjen er at det er et vidt fagområde, syns Linner.
– Jeg får drive med alt jeg synes er interessant, og jeg får dykke dypt inn i det jeg skal lære meg. Det er spennende, sier han.
Har han for eksempel lyst til å lære seg mer generatorer, så finnes det folk i umiddelbar nærhet som kan lære han om det.
– Ellers får jeg vært både inne og ute. Det synes jeg er veldig fint med den jobben. Det blir ikke bare pc-jobbing.
Selv om han jobbet noen år på vindkraftverk, og trivdes godt, hadde han alltid et ønske om å komme tilbake til Hafslund Eco.
– Jeg ønsket meg tilbake til vannkraften, sier Linner.
Hafslund Eco glapp derfor aldri helt. Vikarjobben han hadde ved Rendalen kraftverk var hos Hafslund Eco og Austri er deleid av Hafslund Eco.
– Jeg liker veldig godt miljøet og folkene her. Alle har lyst til å stå på for å gjøre sitt beste for å drifte kraftverkene godt. Jeg syns selskapet er veldig ordentlig. Det er ikke noe om og men.
Kjente ikke igjen sin tidligere arbeidsplass
At alle står på for å drifte kraftverket best mulig kom kanskje særlig godt med da ekstremværet «Hans» herjet på Østlandet tidligere i år.
Området hvor Linner og resten av teamet jobber, fikk ikke problemer på grunn av flommen.
– Vi hadde en del vann, men vannmengden i seg selv var uproblematisk. Vi hadde alle lukene oppe og det var ikke skadeflom.
I forkant av flommen ble det som vanlig gjennomført forebyggende tiltak og mannskap ble fordelt på ulike anlegg etter behov.
Da ekstremværet roet seg var Linner lenger nord i Glomma og på Braskereidfoss kraftverk. Dette kraftverket ble landskjent i august fordi lukene til anlegget ikke åpnet seg etter hvert som vannføringen økte, og fyllingsdammen ga etter for flomvannet. Som lærling hadde Linner utallige arbeidstimer på dette kraftverket.
– Da jeg kom til Braskereidfoss kraftverk kjente jeg meg ikke igjen. Det var et veldig trist syn. Jeg har jobbet der to og et halvt år og kjenner kraftverkt godt. Hendelsen gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var veldig vemodig, sier Linner.
– Tenkte du da på hvor galt det faktisk kan gå?
– Ja, da følte jeg litt på det ansvaret jeg har. Kongsvinger kraftverk er nesten et tvillingverk til Braskereidfoss kraftverk. Derfor kan det i teorien skje her også, selv om anlegget ikke har de samme systemene.
Som stasjonsleder har Linner anleggsansvar for fire kraftverk og et reguleringsanlegg. Det største av anleggene er Kongsvinger kraftverk som har en årsproduksjon på 220 GWh.
– Hvordan er det å ha dette ansvaret?
– Det er et stort ansvar, men jeg har et godt team med dyktige folk. Jeg er opptatt av at anleggene driftes godt og føler et eierskap.
Da Linner kom på jobb 9. august fikk han beskjed om at det var problemer med lukene på Braskereidfoss.
– Det første jeg tenkte på var kollegene mine og deres sikkerhet. Heldigvis førte ikke hendelsen til noen skader på liv og helse.
Et innlegg fra Elvia endret alt
Da Linner startet på elektrolinja på videregående var det egentlig elektroingeniør som var drømmen.
Et innlegg fra Elvia skulle vise seg å endre alt.
– Nettselskapet ville ha energimontører, men jeg er ikke glad i stolpeklatring.
Plutselig ble også energioperatør nevnt. Linner var solgt.
Han fikk nummeret til Lars Marius Bakken. Deretter kom han opp til dem med en notatblokk i jakkelomma. Med det ble planen om å bli elektroingeniør lagt på hylla.
– Heldigvis fulgte jeg med i den timen, sier Linner.
Denne saken er også publisert i Europower magasin nr 5 2023.
