Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av: Tone Svendsen Endal, Fungerende fagansvarlig energi, Miljøstiftelsen Zero
Over hele landet sitter nettselskap med stor etterspørsel fra både eksisterende kunder som ønsker å elektrifisere, og nye kunder som ønsker å etablere nye næringer med grønne arbeidsplasser. Mange av disse stedene er det også helt fullt i strømnettet, illustrert av nylige saker fra Vestfold, men også på hele Østlandet.
Manglende kapasitet i strømnettet er trolig den største hindringen mot å nå klimamålene for 2030, og for å etablere ny industri i Norge. Det står rundt 16 GW i kø for å koble seg til nettet, mens tilsvarende produksjonskø er én tidel - ifølge regjeringens handlingsplan for nett. Mye av den økte etterspørselen må møtes av nytt nett. Men det er også mulig å frigjøre plass i den eksisterende infrastrukturen.
Kapasitetskrevende oppvarming
Nettkapasiteten i store deler av landet kunne vært under mindre press hvis de omtrent 50 TWh som går til oppvarming av bygg ble redusert gjennom energieffektivisering, eller forsynt fra varmepumper eller fjernvarme. Nettkapasiteten dimensjoneres etter timen med det høyeste forbruket, og fordi vi har mest behov for oppvarming når det er kaldt om vinteren, vil nettkapasiteten i de fleste tilfeller dimensjoneres etter den kaldeste dagen.
På kraftsystemmøtet for Østlandet tidligere i høst, presenterte Statnett en regneøvelse for prisområdet NO1. Den viste at hvis man halverer el-forbruket til oppvarming, kan det maksimale forbruket reduseres med 2000 MW. Dette kan teoretisk gi plass til 16 TWh nytt forbruk. Gjennom å avlaste strømnettet den kaldeste vinterdagen, er det altså et betydelig potensial til å frigjøre kapasitet i nettet. Å realisere dette potensialet vil kreve mange ulike tiltak fra både kraftbransjen og forbrukerne.
Energieffektivisering
Systemsmart-prosjektet og Norsk Fjernvarme har tidligere tatt initiativ til et case-studie gjennom forskningssenteret for nullutslippsområder, Zero Emission Neighbourhoods (ZEN), for å kartlegge effekten av noen relevante tiltak. Studiet viser et scenario hvor kombinasjonen av ambisiøse energieffektiviseringstiltak, bruk av fjernvarme og varmepumper kunne redusert strømbehovet i bygg med 12 prosent i 2030 sammenlignet med 2020-nivået.
Samtidig ville topplastbehovet i byggene blitt redusert med 17 prosent i 2030. Det at topplastbehovet reduseres mer enn det totale behovet, viser at tiltakene bidrar når kraftsystemet trenger det som mest. Systemsmart-prosjektet vil snart publisere en analyse gjort av Asplan Viak for effekten av lignende tiltak i Nedre Glomma, som ser ut til å peke i samme retning.
Det er mange barrierer for å utløse besparelsen disse tiltakene kan gi for både energi- og effektmangelen. Å installere varmepumper, etterisolere loftet eller konvertere fra el til vannbåren varme er tiltak som må skje i hjem og hos bedrifter. Høye investeringskostnader, mangel på informasjon og plunder og heft kan holde stort strømforbruk fastlåst i bygningsmassen lenge forbi 2030.
– Opprett dialog
Derfor er vår utfordring til kraftbransjen å gå sammen med aktører på tvers av hele energibransjen, og opprette aktiv dialog med både forbrukere og myndigheter i eget nedslagsfelt. Det finnes allerede gode eksempler på hvordan det kan gjøres.
Fornybarprodusenter bør se hele områder under ett, og hvilken energibærer som best forsyner hvilket formål. På Ågotnes i Øygarden har Eviny sammen med aktører i området gjort en energikartlegging og avlaster kraftnettet ved å forsyne byggene med fjernvarme fra fjorden for å dekke oppvarmingsbehovet. I Lyseparken har de gjort lignende grep med lokale energiløsninger og bruk av overskuddsvarme for å lage plass til ny industri.
Nettselskapene som overfører kraft har en tydelig gevinst ved å frigjøre kapasitet fordi det kan forsere muligheten til å koble på noen i køen. Tensio, Lnett og Elvia har et nytt pilotprosjekt for energikoordinering. Det at nettselskapene kan gi veiledning, bidra til å utløse fleksible ressurser hos kundene og bruke ny teknologi som rydder plass i nettet, er viktig. Det bør også være riktig at dette er noe de kan gjøre mer av fremover innenfor sitt mandat.
Bør jobbe med å bedre omdømme
Til slutt må også de som selger kraften kjenne sin besøkelsestid. For deres del kan det bidra til å styrke omdømmet, men de har også en nærhet til forbrukere og kan dermed gjøre en stor forskjell for utrulling av de viktige tiltakene. De bør spre kunnskap til forbrukere og gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer som permanent kan redusere elforbruk. For eksempel Gudbrandsdalen energi som låner ut varmekamera til kundene slik at man kan se hvor i boligen det er varmetap, og tips til hva man kan gjøre med det.
Vi kan ikke forvente at bransjen alene skal ta ansvaret for utrulling av alle tiltakene. Nasjonale og lokale myndigheter må også gjøre sitt. Handlingsplanen for energieffektivisering som kom forrige uke var en start. I den ligger blant annet å utarbeide kommunefordelte energiregnskap slik at man faktisk ser hvilke, og hvor, tiltak virkelig kan monne. Likevel trengs det langt flere virkemidler på bordet for å realisere potensialet på nærmere 30 TWh i energieffektivisering, varmepumper og fjernvarme som ble pekt på i energikommisjonen.
Selv om det ikke er åpenbart at kraftbransjen bør bidra til strømsparing når det potensielt både reduserer kundegrunnlag og kraftpris, oppfordrer vi til nettopp det. Hele energibransjen bør gå sammen om å frigjøre kapasitet i nettet, slik at vi kan realisere utslippskutt før 2030. Til tross for fulle strømnett.
Dette debattinnlegget er også publisert i Europower magasin nr 5 2023.
