Mandag i forrige uke la FNs klimapanel frem den første av tre delrapporter av det som er den sjette klimarapporten. Der kom det blant annet frem at verdens globale oppvarming trolig når 1,5 grader allerede tidlig på 2030-tallet.
I dagene frem til klimarapporten ble lagt frem steg prisene på klimakvoter jevnt og trutt, og dagen etter fremleggelsene gikk prisen over 58 euro per tonn med CO2-utslipp. Det var imidlertid ikke nok til å sette ny rekord. Den første, andre, femte og sjette juli lå klimakvotene også over 58 euro per tonn, og aller høyeste var den 1. juli. Da var den helt oppe i 58,64 euro per tonn.
På det høyeste tirsdag 11. august ble klimanotert notert til 58,20 euro per tonn med. De hadde da steget jevnt og trutt siden 22. juli da de ble notert til 50,25 euro. I dagene etter at klimarapporten ble lagt frem, falt prisen tilbake til henholdsvis 56,04 på onsdag og 55,44 euro per tonn på torsdag.
Jevnt stigende gjennom året
Klimakvotene brøt den magiske barrieren på 50 euro per tonn første gang tirsdag 4. mai i år. Siden det har prisen kun vært under 50 euro to ganger: 19. mai og 4. juni.
På månedsbasis har gjennomsnittsprisen på klimakvotene økt hver eneste måned i år, og så langt ser det ikke ut til at august bryter den trenden.
- Januar: 33,54 €/t
- Februar: 37,96 €/t
- Mars: 40,96 €/t
- April: 45,34 €/t
- Mai: 52,26 €/t
- Juni: 52,85 €/t
- Juli: 53,37 €/t
- August(*): 56,08 €/t
I snitt ligger klimakvotene så langt i år på 46,04 euro per tonn.
Påvirker strømprisene
Den høye prisen på klimakvoter har fått mye av skylden og æren for at strømprisen i år er så høy som den er. Ifølge en modellkjøring som Thema gjorde for Europower tidligere i år, så påvirker klimakvotene strømprisene med et sted mellom 0,3 og 0,4 euro per MWh.
Det betyr at den i snitt så langt i år har påvirket de nordiske strømprisene med 164,69 kr/MWh. Det tilsvarer omtrent 16,5 øre/kWh for sluttkundene. Gjennomsnittsprisen så langt i august tilsvarer klimakvotenes påvirkning en økning i strømprisen på 190,90 kr/MW, eller 19,1 øre/kWh.
Klimakvotene påvirker de nordiske strømprisene fordi det gjør strømmen fra kullkraft og gasskraft dyrere. De norske strømprisene påvirkes fordi vi har utveksling med det europeiske kontinentet over utenlandskablene.
For strømkundene betyr klimakvotene høyere strømpris, men for de fornybare kraftprodusentene som vannkraft og vindkraft betyr de høyere inntjening. Uten klimakvoter ville strømmen vært billigere, men da ville det samtidig vært mer lønnsomt å bruke kullkraft i Europa. Det ville i så fall ført til høyere utslipp enn i dag.
