BODØ: – At det er stor frustrasjon og at det ikke kan være som nå, det er helt åpenbart. Jeg synes bransjen er for passiv her. Vi forklarer hvorfor det er sånn. Men her må vi jo hjelpe til, sier Knut Lockert, daglig leder i Distriktsenergi til Europower.
Han reagerer på at kraftbransjen sitter stille og registrerer at prisforskjellene i Sør-Norge formelig har eksplodert. Onsdag er prisforskjellen mellom Sørlandet (NO2) og Østlandet (NO1) på cirka 87 øre/kWh: Østlendingene betaler under 4 øre/kWh, sørlendingene 91 øre/kWh.
– Alle markeder trenger tidvis hjelp
Nå tror Lockert at prisene vil bli likere utover høsten, slik de normalt har vært. Men risikoen er at tilliten til systemet forsvinner, og at det dermed mister legitimitet ute i samfunnet. Akkurat det må kraftbransjen selv ta på alvor, er essensen i budskapet til Lockert.
Bedre flyt og større kapasitet mellom Oslo og Sørlandet ville gitt høyere priser i NO1, men også likere priser. Da ville man ikke fått den samme misnøyen og mistilliten til markedet.
Dagens situasjon er ikke til å leve med, påpeker Lockert.
– Folk skjønner ikke dette. Jeg skjønner det jo knapt nok selv. Det er jo vanskelig.
– Men bransjen vil jo si at prisforskjellene viser at markedet virker. Modellen fungerer?
– Det blir for passivt. Vi har ikke godt alternativ til kraftmarkedet som vi kjenner det. Men alle markeder trenger jo tidvis hjelp. Det er en voldsom mismatch mellom tilbud og etterspørsel i et enkelt område. Da må vi spe på, med det ene eller andre. Et alternativ er å spe på med økt overføringskapasitet.
– Fungerer ikke
Selv om problemet akkurat nå er mellom NO1 og NO2, kan det dukke opp liknende problemer også i Nord-Norge, mener Lockert. Tirsdag var han i Bodø på Kraftkonferansen.
Han peker på at det noen steder er slik at naboer har fullstendig forskjellig strømpris.
– Det er ubegripelig. Her må vi spe på og hjelpe til alle, og regulere markedet. Det handler jo om det – å legge til rette for at det skal fungere. Her fungerer det ikke.
Snart skal strømprisen settes på en ny måte, ved hjelp av en modell som kalles flytbasert markedskobling. Europower fortalte tidligere denne uken at beregninger Statnett har gjort, indikerer at sommerens prisforskjeller i Sør-Norge ville blitt redusert med over en tredjedel, ved hjelp av dette systemet.
– Er det ikke rart?
Lockert roser initiativet, men peker også på at det viser hvor store marginer kraftsystemet egentlig har blitt kjørt med hittil.
– Dette er jo det beste konkrete tilfellet. Men det viser også hvor mye det er å gå på i kraftnettet. At du endrer på budgivningen, så øker du kraftkapasiteten? Er det ikke rart? Det er bra Statnett gjør dette, men litt rart er det.
Uten likere priser er det risiko for at markedmodellen mister legitimitet.
– Jo mer støy og vanskeligere det er for folk flest å forstå hva som foregår, jo større er risikoen for at politikerne går med på å gjøre noe. Det er en helt åpenbar risiko, og en grunn til at vi må ta tak selv i bransjen. Vi må synliggjøre at vi jobber med å ta tak i problemet. Vi møter det bare med forklaringer, vi må møte med forslag til løsninger, selv om det tar tid, og synliggjøre at slik skal det ikke være. Ellers tror jeg vi er på tynn is, sier Lockert.
Aasland vurderer nye tiltak
Statsråd Terje Aasland sier til Europower at han ser etter tiltak for å håndtere de store prisforskjellene i Sør-Norge.
– Vi ser på dette, om det er mulig å gjøre tiltak. Strømstøttordningen hjelper noe på husholdningene. Næringslivet har vi etablert fastpriskontrakter for. Vi må kanskje brushe opp det ytterligere. Men vi må finne tiltak hvis det er mulig, som gjør at vi får en langvarig trygg løsning, og slik at prissmitten blir minst mulig. Det handler om at vi bygger et nett som klarer å balansere mer mellom prisområdene.
Aasland peker på at produsentene i NO2 kan holde igjen i produksjonen med sine flerårsmagasiner, samtidig som produsentene i NO1 har mindre kapasitet – som i tillegg er sprengt.
– Noe av årsaken ligger i at det er prissmitte, legger statsråden til.
– Bransjen vil si at prisene viser at markedet fungerer. Men er det en risiko for at markesmekanismen mister legitimitet i samfunnet?
– Ja, absolutt. Hvis vi har de store prisforskjellene som er nå, vil legitimiteten forsvinne.
Aasland peker på den kommende rapporten fra strømprisutvalget, som har frist 15. oktober. Statsråden har forventninger til at det kommer forslag der som er i tråd med EØS-avtalen.
– Vi har laget styringsmekanismen som handler om forsyningssikkerheten. Hvis vi har tilsvarende tiltak for prisregulerende forhold, så blir det brudd på EØS-avtalen. Det blir spennende å se hva utvalget kommer opp med av forslag.
Det er Statnett som eventuelt kan fjerne flaskehalsene mellom prisområdene. Ifølge Europowers beregninger har Statnett på det verste nå hatt dobbelt så store flaskehalsinntekter hver dag, som de har i investeringskostnader.
– Med våre ledetider, så tar dette litt tid
Statnett-sjef Hilde Tonne peker overfor Europower på at selv om det er store prisforskjeller, er ikke prisene i NO2 veldig høye målt mot for ett år siden.
– Når man sammenlikner noe som nærmer seg negative priser, så blir det jo veldig store forskjeller.
Likevel: dette er til en viss grad også en utfordring for Statnett, mener Tonne.
– Vi skal ha et nett som søker å jevne ut mellom prisområdene, og vi skal ha tatt prissignaler og deretter ha investert. Så vi prioriterer vår portefølje i forhold til å få dette jevnet ut. Men med våre ledetider, så tar dette litt tid. Når vi sier «prioriterer» og «forserer», så er det jo på tiåret.
Nye metoder trengs, mener Tonne.
– Måten man gjorde dette på før, funker ikke nå. Før så kunne vi jobbe inkrementelt, vi kunne jobbe mer fragmentert. Nå må vi jobbe helhetlig og investere i forkant av hvor vi mener utfordringene kommer, fordi kraftsystemet endrer seg. Så det er absolutt vår plan å gjøre noe med disse forskjellene.
Bra at magasinene fylles opp
Statnetts kortsiktige markedsanalyse indikerer også at prisene vil jevne seg ut over tid.
– Vannet kommer seg ikke ut fra noen av prisområdene, og NO2 er knyttet til Europa hvor det er lite vind for tiden, samtidig som vannverdien holder seg på et høyt nivå. Det er ikke dumt når man ser det i et forsyningssikkerhetsperspektiv. Det er også noe vi er opptatt av. Så at man i magasinene holder litt igjen på vannet inn i vinteren, det er en god tanke i forhold til det vi opplevde i 2022.
Tonne peker da på at Sør-Norge havnet i «gul sone» i fjor, med en viss risiko for rasjonering hvis det gikk galt vinterstid.
Nå er det 26,2 TWh vann «på lager» i NO2, mot bare 17,1 TWh på samme tid i fjor. Samtidig er som kjent NO1 sprengfullt, med en fyllingsgrad over det tillatte og høy vannstand i elvene. De siste fire dagene har snittprisen i NO1 vært på 1 øre/kWh, siden produsentene er nødt til å få unna mest mulig vann.
