Saken er oppdatert.
Regjeringen forteller i en pressemelding at Statnett skal styrke likviditeten i det finansielle kraftmarkedet ved å tilby Epad-kontrakter.
– Vi vil ha bedre sikringsordninger for husholdninger og næringsliv i strømmarkedet. Dette grepet skal bidra til det, skriver energiminister Terje Aasland i pressemeldingen.
Systempris + Epad
Først en kort forklaring av hva Epad-kontrakter er for noe. Forkortelsen står for «electricity price area differentials», men det navnet forklarer jo ingenting.
Som andre kraftkontrakter omsettes Epad-kontrakter hos Nasdaq. Når man kjøper eller selger strøm i fremtidsmarkedet, handler man i utgangspunktet i nordisk systempris.
Men fordi det er prisforskjeller mellom prisområdene, kjøper man en tilleggskontrakt (Epad) for levering til et konkret prisområde.
Hvis forventningen er at prisen i det aktuelle prisområdet vil være høyere enn systemprisen, må man betale ekstra for Epad-kontrakten.
Hvis det er forventninger om lavere pris i enn systemprisen i prisområdet, har Epad-kontrakten negativ pris.
Et eksempel: Prisen for levering av strøm i 2025 er i øyeblikket 38 euro/MWh.
Men hvis man skal ha levert strømmen i NO1 (Østlandet), må man i tillegg kjøpe en NO1-2025-Epad-kontrakt.
Den står i øyeblikket i 12 euro, og totalsummen for levering i NO1 i 2025 blir dermed 50 euro/MWh.
Vurderte det selv
Det er et problem at det er svært liten omsetning i dette markedet. Det er få aktører som tilbyr Epad-kontrakter, og volumet er lite.
Det er derfor regjeringen ønsker at Statnett skal gå inn i dette markedet.
Ideen er hentet fra Sverige. I april i fjor ble Svenska Kraftnät den første systemoperatøren i verden som gikk inn som motpart i Epad-markedet. Hensikten er å få opp likviditeten, og også dette er et pilotprosjekt.
Ikke lenge etter fortalte Statnett til Europower at de vurderte å gjøre det samme.
– Statnett er opptatt av at det finansielle markedet skal fungere godt. Vi vurderer om Statnett kan og bør ta aktive grep for som kan styrke det finansielle markedet, sa konserndirektør Gunnar Løvås til Europower.
Strømprisutvalget
Så kom Strømprisutvalget med sin rapport i oktober.
Deres hovedkonklusjon var at strømmarkedet i all hovedsak fungerer bra, men de hadde noen få forslag til justeringer.
Et av dem var at Statnett bør tilby Epad-kontrakter, etter modellen til Svenska Kraftnät.
Det er dette forslaget regjeringen nå går videre med. På oppdrag fra Energidepartementet skal Statnett starte en pilotordning hvor de tilbyr seg å være motpart for et begrenset volum av Epad-kontrakter.
Hensikten er å styrke likviditeten i terminmarkedet.
– En innføring av en Epad-pilotordning kan være et viktig tiltak for å legge til rette for bedre tilgang på fastpriskontrakter, sier Aasland.
– Vi bør ikke ha en direkte rolle
Det som ikke kommer frem i pressemeldingen fra regjeringen er at Statnett tydelig har gått imot å være en del av Epad-markedet
Som nevnt vurderte Statnett om dette kunne være nyttig, men konklusjonen ble at de som systemoperatør ikke bør gå inn som en finansiell aktør.
Dette er forklart i Statnetts høringsinnspill til Strømprisutvalget datert desember 2023:
– Statnetts utgangspunkt er at vi ikke bør ha en direkte rolle i det finansielle markedet. Som systemansvarlig har Statnett et ansvar for å utnytte og bygge nettet. Dette vil redusere prisdifferansene mellom budområdene, og dermed påvirker de finansielle markedene på en gunstig måte, skriver Statnett.
Det var Gunnar Løvås som signerte høringsnotatet. Han argumenterte med Statnett ikke bør ha en finansiele rolle, fordi det vil flytte risiko fra markedsaktører til Statnett.
– Dette kan oppfattes som en subsidiering av risiko, der tap på salg av finansielle produkter må dekkes av tariffene. Vi mener at man primært bør finne løsninger i form av forbedringer innenfor eksisterende modeller for finansiell handel, skrev Løvås.
Et begrenset volum
Men regjeringen bryr seg ikke nevneverdig om Statnetts innvendinger:
– Regjeringen vil at Statnett skal gjøre tiltak for å styrke likviditeten i det finansielle kraftmarkedet ved å tilby seg å være motpart for et begrenset volum av Epad-kontrakter, heter det i mandagens pressemelding.
At Statnett selv konkluderte med at de ikke bør ha en rolle i det finansielle markedet, blir altså overkjørt av regjeringens ønske om å legge bedre til rette for fastprisavtaler.
– En innføring av en Epad-pilotordning kan være et viktig tiltak for å legge til rette for bedre tilgang på fastpriskontrakter, skriver Aasland i pressemeldingen.
Tydelig marsjordre
I første omgang får Statnett beskjed om å utrede.
– Energidepartementet har bedt om tilbakemelding på når det kan være mulig for Statnett å innføre en pilotordning for Epad-auksjoner i Norge, og hva som må avklares før en pilot kan innføres, skriver Aasland.
Det er altså ikke en direkte ordre om å gå inn i Epad-markedet, men likevel en klar marsjordre:
– RME har også sendt varsel til Statnett om pålegg for å utrede alternativer for prissikring i norske budområder. En slik pilotordning vil være en del av utredningen Statnett er pålagt å gjennomføre, skriver Aasland.
I meldingen fremkommer det ingen tidsfrister for når Statnett skal være ferdig med utredning, og eventuelt gå inn i det finansielle markedet.
Epad kan bli borte
Det regjeringen heller ikke skriver noe om, er at handel med kraftkontrakter kan bli flyttet bort fra Nasdaq.
Da kan også Epad-kontraktene forsvinne.
Tidligere i år ble det kjent at den europeiske strømbørsen EEX ønsker å kjøpe kraftbørsen til Nasdaq.
I den sammenheng opplyste EEX at de vil innføre såkalte sonekontrakter, og det vil gjøre det mulig å prissikre mot områdeprisen - uten å måtte handle Epad-kontrakter.
Oppkjøpet av Nasdaq ligger fortsatt til behandling hos EUs konkurransemyndigheter, men EEX har opplyst at sonekontraktene vil bli tilbudt i Norden uavhengig av det eventuelle oppkjøpet.
