Det viser prisene som ligger på kraftbørsen Nasdaq, hvor aktører kjøper og selger strømkontrakter for levering frem i tid.
For de aller fleste steder i landet ser strømprisen i juni ut til å bli den laveste månedsprisen vi vil få i år. På Sør-Vestlandet, prisområde NO2, ser strømprisen ut til å ha bunnet ut allerede i mai.
Fremover viser markedsprisene at prisene skal stige kraftig frem mot vinteren. Allerede i juli kan strømprisen legge på seg en god del.
For Midt-Norge viser markedsprisene en forventning om dobling i prisen allerede neste måned.
På Sør-Vestlandet viser markedsprisene en prisoppgang på over 20 prosent før nyttår. Markedet antar at prisene skal opp til omtrent 1,20 kr/kWh, før moms, skatter, nettleie og påslag.
For Østlandet og i Bergensområdet er det ventet en prisoppgang på 50 prosent før nyttår, til omtrent 1,10 kr/kWh.
I Nord-Norge er markedsprisen 40 øre/kWh denne vinteren. Det er en oppgang på 80 prosent fra juni-prisen.
Midt-Norge er det området der det ventet den desidert største prisoppgangen. Der er strømprisen ventet å doble seg før nyttår. Der er ventet en pris på 50 øre/kWh til vinteren.
Derfor er bunnen nådd for strømprisen
Det er veldig mange faktorer som påvirker strømprisen, men til syvende og sist er det teorien fra grunnskolepensum om tilbud og etterspørsel som setter den faktiske prisen.
En veldig viktig årsak til at prisene har falt, er at etterspørselen på strøm faller i takt med at temperaturene stiger. Lavere etterspørsel betyr i seg selv lavere priser, både på strøm og andre energivarer, så som gass. Utover høsten forventes forbruket å stige som normalt.
Etterspørselen etter energi i Europa har falt uvanlig kraftig, ettersom det er mye industri som stenger ned på grunn av høye energipriser. Mye av denne industrien er nok stengt ned permanent.
På tilbudssiden vil det ha stor betydning at snøsmeltingen går mot slutten, og uregulert vannkraft vil gi mindre strøm til markedet. Frem til nå har stor snøsmelting bidratt til fallende priser.
I tillegg er det forventet at strømprisene i Europa er forventet å stige. I Tyskland ligger vinterprisene 50 prosent høyere enn juni-prisen.
Gass er en viktig innsatsfaktor for å produsere strøm i Europa. Gassprisen i Europa er nesten normal for levering i dag. Men, dersom du vil ha gass levert i januar må du legge på 50 prosent på prisen.
Enn så lenge er dette markedsaktørenes prising i markedet, som gjør at vi kan forvente stigende strømpriser. Mye kan skje før vinteren. Utviklingen i Ukraina og ikke minst været vil kunne endre disse forventningene vesentlig.
Lavt sommerforbruk
De fleste panelovner og varmekabler er nok skrudd av etter vinteren. Det vi bruker mest strøm på i husholdningene er oppvarming. Ifølge Enova går i gjennomsnitt 55 prosent av strømforbruket til oppvarming.
Det gjelder for årsforbruket i en bolig, så andelen av strømmen som går til oppvarming om vinteren er vesentlig høyere.
Nå som temperaturene ute er mer enn nok til å holde oss varme også innendørs, er det med å redusere etterspørselen etter strøm vesentlig.
Lavere etterspørsel sørger for lavere strømpriser.
Renner fortsatt godt i elvene
Godt med smeltevann har bidratt til at strømprisen har falt de siste månedene. For landet under ett produserer elvekraftverkene omtrent 25 prosent mer enn det som er normalt for årstiden.
Elvekraft er uregulerbar. Det vil si at produsentene får én sjanse til å produsere strøm av det vannet som renner i elven. Dersom de velger å ikke produsere strøm av vannet som kommer, vil vannet fortsette forbi kraftverket og havne i havet, uten å ha produsert noe strøm. Det samme prinsippet gjelder for vindkraft.
Uregulerbar kraftproduksjon kan derfor være med å presse strømprisen nedover dersom produksjonen dekker en stor andel av forbruket, eller kanskje mer enn det som forbrukes.
Den høye uregulerbare produksjonen gjelder for alle prisområder i Norge, utenom det aller sørligste – Sør-Vestlandet (NO2), viser tall fra analysebyrået Energy Quantifed.
Mens det produseres relativt mye strøm fra elvekraftverkene både på Østlandet (NO1) og i Bergensregionen (NO5), har den uregulerte vannkraften på Sør-Vestlandet ligget under det som er normalt for årstiden i store deler av juni.
Det er med å forklare hvorfor det har blitt forskjellige priser også mellom prisområdene i Sør-Norge.
Utover sommeren og mot høsten vil snøsmeltingen avta, og mengden nedbør fremover vil være avgjørende for hvor mye elvekraftverkene vil produsere.
Stigende priser i Europa
Selv om Europa har økt sin produksjon av både sol- og vindenergi den siste tiden, er det de fremdeles avhengig av kull- og gasskraft for å dekke etterspørselen etter strøm.
Prisen på kull og gass har derfor direkte påvirkning på hva strømprisen blir i Europa.
Etter Russlands angrepskrig på Ukraina har gassleveransene fra Russland til Europa nesten tørket opp. Kraftig løft i gassprisene har tiltrukket seg nye gassleverandører fra hele verden, men det er snakk om så enorme volumer som må erstattes, så markedsaktørene priser fremdeles inn en «frykt-premie» i prisene for leveranse av gass til vinteren – det kan gå tomt for gass.
Spotprisen på gass ligger nå kun 50 prosent høyere enn det prisnivået var før krigen i Ukraina. Det er nesten bare en tiendedel av det prisen var i september.
Gass for levering i januar ligger 50 prosent høyere, fordi det fremdeles er en frykt for at Europa ikke har nok gass dersom det blir en lang og kald vinter.
50 prosent dyrere gass sørger for at aktørene i strømmarkedet også forventer at strømprisen til vinteren skal ligge 50 prosent høyere.
