Kronikk av Einar Westre.
I Europower Energi den 23. desember sa statssekretær Amund Vik i OED at vi ikke er i en situasjon med utfordringer for forsyningssikkerheten. Av dette kan man slutte at situasjonen ikke er så alvorlig at det er grunn til å foreta seg noe umiddelbart med det underliggende regelverket. Det er jeg grunnleggende uenig i. OED har enten ikke skjønt dybden i problemet eller så føler de at det er så ubekvemt å forfølge dette at de vil avvente situasjonen.
I artikkelen kom Amund Vik med noen villedende informasjoner. Det ble vist til at handel med elektrisk kraft er regulert i et omfattende internasjonalt avtaleverk – underforstått at dette er det svært vanskelig å gjøre noe med i alle fall på kort sikt.
Det er trolig ikke nødvendig å gjøre noe med de avtalene Statnett har inngått i alle fall ikke en generell reforhandling - vi trenger kun aksept for hvilke premisser som skal gjelde for fastsetting av handelskapasitet på de ulike forbindelsene.
Disponibel magasinkapasitet
I artikkelen står det at «kraftsituasjonen er normal og at sannsynligheten for kraftrasjonering er maks fem prosent. Samtidig er vannmagasinene på nasjonalt nivå 60,7 prosent fulle. Det betyr at Norge totalt sett har vann tilsvarende 53,0 TWh».
Dette tallet gir inntrykk at vi har mer disponibel energi enn vi faktisk har. Det er for det første ikke mulig å tømme magasinene helt – laveste grense er normalt ansett som 10 prosent, og da er vi en alvorlig forsyningssituasjon hvor store deler av vårt produksjonssystem er satt ut av spill.
Vi kan for alle praktiske formål glemme magasinkapasiteten i NO3 og NO4 – det kommer ikke nevneverdige energimengder fra disse områdene sydover grunnet flaskehalser i nettet. NO1, NO2 og NO5 har stort sett vært samme prisområde i høst og hadde en samlet energimengde på 31,3 TWh forrige uke, men alt dette er ikke disponibelt. Kablene ligger nær sentrale produksjonsanlegg i NO2 som er det viktigste produksjonsområdet i landet. Forrige uke hadde NO2 en fyllingsgrad på 53,7% tilvarende 18,2 TWh. NB! Laveste registrerte minimum i dette området er 15,2% tilsvarende 5,2 TWh. Samlet kabelkapasitet ut av NO2 vil være 5100 MW (muliggjør en maksimal energiflyt ut på 925 GWh/uke). Derfor er vi under press. Dette vet produsentene.
Frykten for å gå tom gjør derfor at vannverdiene øker, og prisene blir høye. At Tyskland skal koble fra 4000 MW kjernekraft fra årsskiftet – hovedsakelig i Nord-Tyskland, gjør ikke saken bedre.
Kjøpspress mot Norge
I desember har vi i perioder eksportert over 800 GWh i uken. De skyhøye gassprisene vi har hatt den siste tiden samt høye kontraktspriser neste sommer, indikerer et kjøpspress mot Norge gjennom vårknipen og videre utover året. Snøsmeltingen starter i april/mai, og vårknipen kan bli svært ubehagelig. Det tar produsentene med i sine vurderinger. Så bør vi ta med i aftenbønnen at Putin holder seg i ro på sin side av grensen til Ukraina gjennom vinteren, ellers kan det gå riktig ille.
Likevel tror heller ikke jeg at forsyningssikkerheten vil bli så truet at vi må gå til rasjonering. Grunnen er at når prisene blir høye nok, vil vesentlig forbruk kople fra. Folk velger å fryse og de fyrer med ved, og Statnett kan inngå avtaler med industrien om utkopling.
Utveksling av kraft krever risikostyring
Ut fra et nasjonalt perspektiv er utveksling av kraft blitt en risikofylt aktivitet slik kraftsituasjonen har utviklet seg i Europa. Strømkundene bærer risikoen og tar «tapet», mens staten nyter godt av høyere inntekter. Jeg vil derfor minne om den uheldige koplingen som er mellom OED som landets øverste reguleringsmyndighet og forvalter av lovverket samtidig som de eier utførende enhet i Norge - Statnett. OED har skaffet seg 100% kontroll med verdikjeden – da må de også være den nærmeste til å foreslå tiltak. Det holder ikke å vise til at situasjonen er ekstraordinær.
God risikostyring innebærer at man også tar høyde for slike situasjoner. OED bør miste eierskapet til Statnett – dette bør gå over til et annet departement. Da vil vi i det minste få en nøytral reguleringsmyndighet.
Tiltak
Mulige tiltak som vil sikre bedre reguleringen og dempe risikoen:
- OED må ta inn et vilkår i konsesjonene om at kraftutvekslingen skal ta tilbørlig hensyn til magasinnivået i de områdene hvor kablene har sine landingspunkt. Allmenne hensyn tilsier dette slik situasjonen har utviklet seg.
- Fastsetting av daglig handelskapasitet på de ulike forbindelsene skal ikke bare ta hensyn til nettmessige forhold, men også legge til grunn at det ikke skal være netto energieksport kommende uke / måned når magasinnivået nærmer seg minimum ref. NVEs statistikk for det området kablene er tilknyttet. Innenfor dette tidsområdet kan det gå høy flyt i begge retninger. Ved bedring i magasinsituasjonen, går man tilbake til normal utveksling.
En løsning som samsvarer med intensjonene og resiprositetsprinsippet
Dette er premisser som må være åpen og tilgjengelig info for alle parter. Det vil øke forutsigbarheten for hvordan magasinutviklingen blir. Prisene i Sør-Norge vil da roe seg ned, og vi vil opprettholde nødvendig produksjonsfleksibilitet. Men vi må få aksept fra EU-Kommisjonen (muligens også ACER) for denne praksisen som er til gjensidig fordel for alle parter. Da vil flyten på kablene bli mer i samsvar med det som har vært intensjonen.
Er dette en urimelig norsk tilnærming? Selvsagt ikke! Alle forstår at våre magasiner ikke er en Sareptas krukke. Skal partene på begge sider av kablene ha nytte av den fleksibiliteten som er i norske vannmagasiner, kan de ikke kjøres tomme. Kull- olje og gasslagrene på den andre siden av kablene fylles opp etter behov. En slik tilnærming vil samsvare med resiprositetsprinsippet (gjensidighet) som ligger i bunnen av den europeiske lovgivningen. Vi må få kraft i retur, ellers virker ikke det «norske batteriet».
Høsten 2021 har avslørt at vi har et strukturproblem ift. hvordan det norske kraftsystemet med sin unike vannkraft samspiller med våre naboland. Dette må vi gjøre noe med! Norge kan ikke løse Europas energiproblem. Ansvarlig reguleringsmyndighet i Norge må ta tak i dette.
Einar Westre har vært direktør i Energi Norge i 16 år, 6 år i tyske MVV Energie AG, 3 år i Statnett samt rådgiver i Oslo Lysverker, NVE, partner i Norsk Kraftmegling / SKM og finansrådgiver i NRK. Han har sittet i Sintef Energi sitt styre i 6 år, styremedlem (4 år) i MVV Energie AG sine datterselskaper i Polen og Tsjekkia, Founding member og styremedlem i EFET i 6 år.
