Navn: Marianne Ånestad
Tittel: Konserndirektør Infrastruktur og sirkulær energi
Aktuell: Konstituert administrerende direktør i Lnett
– Hva er de viktigste utfordringene Lnett står overfor nå?
– Det er to ting vi jobber mye med strategi for nå; Det ene er hvordan vi skal optimalisere energisystemet regionalt slik at vi klarer å levere på det som er kapasitetsetterspørselen i regionen på fornybar eller klimanøytral energi. I denne regionen er det hovedsakelig strøm, fjernvarme, fjernkjøling og biogass som er mulighetsrommet. Den andre biten går på hvordan vi skal klare å utnytte eksisterende nettkapasitet på en smartere måte, herunder benytte kunders fleksibilitet operativt inn i drift for å redusere last i makslasttimene og derved kunne knytte til flere kunder i nettet. Der har vi ikke teknologiplattformen som skal til.
– Har dere store investeringsplaner i nettet fremover?
– Ja, cirka 15 milliarder over en tiårsperiode. Vi startet investeringene i regionalnettet for tre år siden og er godt i gang. Vi bygger regionalnett 2.0 og ser allerede nå at tilgjengelig kapasitet frem i tid begynner å bli oppbestilt.
– Hvordan skal dere klare å investere mye i nettet og samtidig holde nettleien lav for kundene?
– Det er kjempekrevende. Vi skal gjøre det på en måte der vi får utnyttet nettkapasiteten maksimalt for å knytte til maksimalt med kunder og volum, i tillegg jobber vi hver dag for å bygge så kostnadseffektivt og smart som mulig.
– Bør Norge fortsatt lete etter olje og gass?
– Ja. Viktigheten av norsk gass til Europa er styrket. Det vil være en sentral del av energimiksen på kontinentet i lang tid fremover, men det som er bra er at fremveksten av fornybar energi – sol og vind – gir grunnlag for optimisme.
– Bør vindturbinene på Fosen rives?
– Jeg har ikke god innsikt i den saken, men på generell basis vil fornybar kraft medføre inngrep i naturen. Det viktigste er at vi bygger med minst mulig avtrykk. Alternativet er enda verre, så vi må dessverre bygge ut i miljø og natur.
– Bør vi bygge ut havvind raskere enn det regjeringen legger opp til?
– Nei. Jeg tenker at det å bruke store summer fra velferdssamfunnet på å bygge ut massivt med havvind, når det er usikkerhet knyttet til etterspørselen i Norge og politisk usikkerhet rundt overføringskabler og eksport av fornybar energi, ikke er klokt.
– Tror du vi noen gang kommer til å se kjernekraft i Norge?
– Tja. Det er en strek fremvekst av uregulerbar kraft. I en sånn type miks er kjernekraft interessant fordi det er et supplement med jevn produksjon.
– Hva kan kraftbransjen eller strømbransjen gjøre for å få et bedre omdømme?
– Jeg har troen på at de kraftleverandør aktørene som eksempelvis Lyse, som har samfunnsrollen innbakt i hele forretningen, kommer til å få en større posisjon fremover. I kraftbransjen generelt opplever jeg at vi er litt konservative på egne vegne. Vi tar ikke helt ansvaret for å fortelle hva vi bidrar med og hvordan vi jobber for å dekke energibehovet. Vi må finne metoder for å bli mer ekstroverte og bli sett på som en del av løsningen. I nettselskapet (Lnett) jobber vi aktivt for dette gjennom pilotprosjektet «Energikoordinator», som skal fungere som et lim mellom nettselskapet og kunde og samfunn.
– Hva kan kraftbransjen gjøre for å bli mindre dominert av hvite menn på over 50 år?
– Hvite menn over 50 har en solid kompetanse og bransjeerfaring, men for å bli mer diversifiserte, ønsker vi for eksempel et større aldersspenn, så vi ansetter nyutdannede og har utviklingsprogram internt.
– Har du solpanel på taket?
– Nei, men vi bygde akkurat et påbygg, og da gikk vi for energibrønn og vannbåren varme i gulv kombinert med viftekonvektor, fordi det er på vinteren vi har mest behov for billigst mulig energi til oppvarming. Sol er mest interessant hvis man kan kombinere det med lagring og styringssystem.
– Kjører du elbil?
– Ja. Jeg har en Nissan Leaf.
– Hva slags strømavtale har du?
– Lyse. Spot.
– Følger du med på strømprisen? Og er du opptatt av strømsparing?
– Ja. Det gjør jeg. Vi prøver å tilpasse lading av to elbiler med tanke på netteffekt og kraftpris. Men det er også mye forbruk som ikke går an å styre uten styringssystem.
– Hva ville du gjort hvis du fikk være olje- og energiminister for en dag?
– Akkurat nå – disse ukene her – ville jeg forlenget den midlertidige ordningen på nettleie: pristak på nettap over 35 øre og omfordeling av flaksehalsinntektene slik at kunder som allerede har høyest kraftpris ikke også får høyest økning i nettleie. Den ordningen burde forlenges til å også gjelde for 2024. Det ville jeg gjort i går.
– I et lengre perspektiv – dette er viktig – så ville jeg sett på hele reguleringsmodellen og incentivmodellen for nettselskap og kraftverdikjeden. Incentivmodellen ble satt historisk fordi man hadde en situasjon der man hadde bygget ut for mye kraft og for mye nett (90-tallet). Incentivene understøtter nå ikke investeringer som skal til for å få til et grønt skifte og vi er enormt risikoorienterte. Incentiver bør i en periode med omstilling dyrke kreativitet og optimalisering av fortrinn heller enn detaljregulering og standardisering sendt ut fra et kontor i Oslo. Både nettselskapene og Statnett blir premiert for å ta lite risiko, og det er en av grunnene til at vi får brems. Jeg ville bedt NVE og RME om å sette sammen en bredt sammensatt arbeidsgruppe med deltakere fra bransje, kunder osv. for å se på om vi har den riktige modellen for fart i det grønne skiftet.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om fornybar energi?
– Jeg følger med på flere av bransjetidsskriftene. Det er lurt for å holde seg oppdatert i bransjen.
