Andersen er utnevnt som leder av Energiklagenemnda i seks år, melder Olje- og energidepartementet.

– Hva blir egentlig oppgaven til denne nemnda, Andersen?

– Vi skal behandle klagesaker knyttet til vedtak fattet av RME, altså den nye markedsdelen i NVE som Ove Flataker leder. Denne ordningen er en følge av tredje energimarkedspakke som forutsetter at alle EU/EØS-landene skal ha et slikt uavhengig organ, sier Andersen til Europower.

– Så i saker RME behandler, vil Energiklagenemnda være ankeinstans, ikke departementet?

– Nettopp, vi er en ankeinstans, sier han.

– Hva slags saker kan ende opp hos nemnda?

– Eksempler kan være klager på omsetningskonsesjon, tariffsaker og nett-tilgang. Det er vanskelig å peke på mer konkrete eksempler når vi ikke har noe historikk ennå. Målet er jo uansett at det ikke skal være noen klagesaker, at RME sine vedtak er så gode at de ikke blir påklaget, sier han.

– Så du håper på minst mulig å gjøre?

– Det er i hvert fall arrangert slik at nemndas medlemmer ikke jobber på heltid med dette, men jobber timebasert. Det vil bli satt ned grupper for hver sak, vanligvis med tre medlemmer, og kanskje flere personer ved spesielt kompliserte saker, sier Andersen.

En mann med navn Ove

Andersen har bakgrunn fra OED der han tidlig på 1990-tallet skrev forskrifter til Energiloven, forskrifter som han senere skrevet kommentarutgaver til. Siden 1995 har han jobbet som advokat med energisaker som spesialfelt. Fra 2011 har han vært advokat og partner i Kvale Advokatfirma.

– Kan du fortsette å jobbe med energisaker når du er leder av Energiklagenemnda?

– Ja. I hver enkelt sak vil det bli gjort en habilitetsvurdering. Hvert medlem må vurdere om vi har en binding til noen av de involverte aktørene, eller om vi har vært involvert i en tilsvarende sak. Hvis man skulle være inhabil på generelt grunnlag fordi man jobber med slike saker, ville man ikke funnet folk som har kompetanse til å ta på slike oppgaver. Å være medlem av nemnda er jo ikke en fast stilling, man oppnevnes for en periode, sier han.

– Men kort oppsummert så er du nå mannen Ove Flataker må passe seg for?

– Ha ha, det er ikke en tittel jeg vil ha på trykk, sier Andersen.

Kjenner ikke klagefrekvensen

Siden Grunnloven ikke tillater at Norge avgir suverenitet, er det for Acer-tilknytningen laget en spesialordning. ESA, altså EØS-avtalens kontrollorgan, er et slags mellomledd.

– Hvorfor trenger man da Energiklagenemnda? Kunne ikke ESA gjort jobben?

– ESA behandler saker berørt av EU/EØS-retten, mens Energiklagenemnda skal ta for seg praktiseringen av norske lover og regler. Riktignok baserer disse seg på EU-rettslige prinsipper, men denne nemnda skal altså se på de norske vedtakene, sier Andersen.

– Hvor mange saker tror du at dere vil få på bordet?

– Det har jeg faktisk ikke noe formening om, vi er jo nyutnevnt. Vi skal snart i et møte med RME for å få en oversikt over hvilke saker som ligger i pipeline. Da vil vi sikkert få vite mer om klagefrekvensen NVE hadde i slike saker tidligere, sier han.

Andersen holder til i Oslo, men sekretariatet vil være plassert i Bergen.

– Sekretariatet er samlokalisert med Konkurranseklagenemnda. Der vil det være én fast ansatt som skal forbedre saker til Energiklagenemnda, forteller Andersen.

Energiklagenemnda har fått sin egen forskrift som beskriver funksjonen. I tillegg til leder Per Conradi Andersen som er utnevnt for seks år, er følgende personer oppnevnt til medlemmer i fire år: Helle Hertwich Grønli, Morten Sundt, Edna Grepperud og professor Henrik Bjørnebye.

Nett

Dette er mannen nettselskapene skal klage til