Det merkes i kraftsystemet når 1299 MW eksport helt uventet går til null på et øyeblikk. Frekvensen, som bør ligge så nær som mulig 50 Hz, er indikatoren som forteller systemoperatørene om kraftsystemet er i balanse, eller ikke. Frekvensen stiger når det er mer produksjon enn forbruk, og faller når produksjon er mindre enn forbruket.
Torsdag steg frekvensen fordi det plutselig var for mye produksjon. Da måtte en del kraftverk nedregulere sin kraftproduksjon. Sist avviket var tilsvarende stort, var det det store Forsmark-kjernekraftverket i Sverige falt ut i april i år, skriver Henrik Glette, kommunikasjonsdirektør i Statnett, i en e-post.
– Torsdag gikk frekvensen opp til 50,49 da feilen oppsto, sank raskt ned til 50,2 og gikk ned igjen under 50,1 innen åtte minutter, skriver han.
- Sjelden ytterligere konsekvenser
Sammen med de andre nordiske systemoperatørene er det Statnetts oppgave å holde kraftsystemet i balanse. Frekvensen varierer hele tiden. Det er ingen grunn til panikk selv om frekvensen ikke er 50,0 Hz til enhver tid. En halv hertz er likevel mye i denne sammenheng.
Går en inn på Statnetts hjemmeside, vil en se at det grønne og gule området går fra 49,9 Hz til 50,1 Hz. Det røde området, som en forsøker å unngå, går ned til 49,8 Hz og opp til 50,2 Hz. Det er likevel liten grunn til å overdramatisere utfallet, påpeker Glette.
– Det må til enhver tid være balanse mellom forbruk og etterspørsel i kraftsystemet, frekvensen er en indikator på denne balansen. Svært høy eller lav frekvens kan medføre utfall av produksjon eller forbruk, men normalt avvik vil sjelden medføre ytterligere konsekvenser for vanlig forbruk, skriver han.
Alt går fortere
Det har så langt ikke vært mulig å komme i kontakt med Statnetts fagfolk om hvordan kraftsystemet responderte på feilen. Erik Ek, strategisk driftssjef i Svenska Kraftnät, er derimot klar til å forklare.
– Har du ingen venner i Statnett, sier Ek lattermildt når han ringer tilbake.
– Når frekvensen går opp, blir det for mye energi i systemet. Denne energien blir overført til rotasjonsenergi. Alt går fortere, forklarer han.
Automatisk aktivering av ressurser som kan reguleres opp og ned gjør at systemet raskt kommer tilbake i balanse. Enkle feil, som på utfallet av englandskabelen, er ikke et problem. Han understreker at frekvens på 50,5 Hz er typisk når en utenlandskabel, som ofte går på full eksport, faller ut.
Produksjonsanlegg klarer ifølge Ek greit å håndtere frekvensendringene. Kjernekraft skal kunne klare frekvenser opp mot 52 Hz, mener han å huske.
– På forbrukssiden kan visse typer industri være følsom, påpeker fagmannen.
Dialog om komponent
Statnetts Glette ønsker ikke å si noe om komponenten i likeretter anlegget Kvilldal som førte til at englandskabelen falt ut.
– Det er for tidlig å si hvor raskt vi kan rette feilen og erstatte komponenten som feilet, og vi er i dialog med leverandør av anlegget, skriver han.
