Hydrogen løftes ofte fram som en løsning for å balansere framtiden kraftsystem. Så langt har hydrogen i stedet bidratt til at vi at en potensiell kraft- og nettkrise i Norge.
Europower har fått tilgang til Statnetts oversikt over planlagte prosjekter i nettkø. Den viser at nesten 300 prosjekter med et samlet effektbehov på litt over 12.000 MW sto i nettkø i begynnelsen av desember.
Av dette kommer 4200 MW, altså over en tredel, fra planlagt produksjon av grønt hydrogen og ammoniakk.
Batterier og solceller
Den andre store posten i Statnetts nettkø, er «industri». Med et samlet effektbehov på 4200 MW tar ulike industriprosjekter like mye kapasitet som hydrogen/ammoniakk. Dette inkluderer blant annet kraftkrevende produksjon av solcellepaneler, der markedet er svært krevende for tiden.
Batteriproduksjon er en egen gruppe som tar opp 650 MW av nettkøen. Dette er også en bransje der det har vært store endringer det siste året.
De siste gruppene er datasenter, oppdrettsnæring, petroleum og transport, som ligger inne med til sammen 3000 MW. I tillegg er forbruk hos nettselskapene oppført med rundt 150 MW i Statnetts nettkø.
Trenger kun skisse
Statnett har i realiteten flere nettkøer. Det vi her har kalt nettkøen, heter egentlig «Driftsmessig forsvarlig-køen» (DF-køen).
DF-køen er den lengste køen. Dette er også køen de som ønsker å få fram at det er nettkrise i Norge, liker å vise til.
– Dette er saker som tilfredsstiller krav til modenhet for å få utført en driftsmessig forsvarlig vurdering, og som venter på at Statnett skal gjennomføre denne analysen/vurderingen, forklarer Håkon Smith-Isaksen Holdhus, senior kommunikasjonsrådgiver i Statnett, i en e-post til Europower.
Ifølge Statnetts evalueringsskjema må du kun ha en skissemessig beskrivelse av anlegget og hvor det er planlagt, samt vite hvilke effekter du trenger til hvilke tidspunkt, for å komme inn i DF-køen.
Du trenger ingen tillatelser fra myndighetene eller ha nødvendige privatrettslige avtaler på plass for å bli tatt inn i køen. Finansieringsplan er heller ikke nødvendig.
Bør være fleksibelt
Når vi vet at det kan ta mer enn ti år for å bygge en ny stor ledning i Norge, er det lett å skjønne at det er vanskelig for Statnett å avveie politiske ambisjoner mot sannsynligheten for at planlagte prosjekter virkelig blir realisert.
Statnett prøver også selv å bidra til at planlagte, men høyst usikre, planer ikke skal drive opp nettkostnadene unødvendig mye.
«Mange kunder som søker tilknytning hos Statnett, ønsker å etablere hydrogenproduksjon. Dette er forbruk vi mener bør være fleksibelt», skriver Statnett nøkternt i den ferske systemutviklingsplanen.
Statnett ber også tynt om at store forbrukskunder, inkludert hydrogenaktører, velger å etablere seg på steder med god tilgang på kraft.
Så langt er det uklart hvor godt norske hydrogenplaner er integrert med forventet tilbud av kraft og nett i ulike deler av landet. Med svært høye investeringskostnader, er det også for tidlig å si hvor interessert hydrogenprodusentene er i å la elektrolysørene hvile i perioder med stort press på strømnettet.
Stor usikkerhet
I oktober advarte de fem nasjonale hydrogenknutepunktene Stortinget om at Norges hydrogenstrategi står i fare for å feile. Hydrogenknutepunktene i Glomfjord, Rørvik, Hitra, Florø og Agder sliter alle med at det er for få kunder.
Får hydrogenknutepunktene rett, kan Statnetts nettkø bli mye kortere.
Enovas forsøk på å få fart på produksjonen av grønt hydrogen og ammoniakk til maritim bruk, er et talende eksempel på hvor stor usikkerheten er. Nylig ble ytterligere to nye støtteordninger lansert i håp om å få fart på utviklingen.
– Vi kan ikke stoppe utviklingen av nye løsninger selv om vi er treige til å bygge nytt nett i Norge, sa Enova til Europower i sommer.
– Prosjektene ble for dyre
Enova tildelte i fjor 1,12 milliarder kroner til fem anlegg for produksjon av grønt hydrogen og over 20 hydrogen- og ammoniakkdrevne skip. Nesten 700 millioner kroner av tildelingen skulle gå til produksjonsanleggene. Prosjektene har så langt uteblitt - de kraftige subsidiene til tross.
– Vi må konstatere at utenforliggende faktorer som markedsforhold og kronekurs gjorde at prosjektene ble for dyre selv med vesentlig støtte til investeringene til både produsent og reder. Særlig er det en utfordring at de grønne drivstoffene, hydrogen og ammoniakk, fremdeles blir vesentlig dyrere enn de fossile, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova, i en pressemelding nylig.
I et siste forsøk på å få opp interessen for hydrogenproduksjon til maritimt bruk, har Enova bestemt seg for å sette kniven på strupen på de fem prosjektene. Fristen for å foreta en endelig investeringsbeslutning settes nå til 31. januar 2024.
«De prosjektene som ikke tar investeringsbeslutning, vil kanselleres.», skriver Enova.
EU fortsatt ikke i mål
Det er ikke bare i Norge at usikkerheten råder. Så sent som i sommer kom EU med en avklaring på definisjonen av fornybart hydrogen, som er EUs navn på det som tidligere har vært omtalt som grønt hydrogen.
EU setter opp strenge krav til hva som kan kalles fornybart hydrogen. Kjernekraft er inkludert som en godkjent kraftkilde. Med Sverige nye satsning på kjernekraft, kan det være med på å forrykke konkurransesituasjonen i Skandinavia.
«Når det juridiske rammeverket nå er på plass, vil hydrogenprodusenter lettere kunne planlegge for fremtidig produksjon», skriver Fornybar Norge.
Lav-karbon hydrogen
For få dager siden ble det enighet om EUs hydrogen- og avkarboniseringspakke. Fortsatt er ikke lav-karbon hydrogen, altså blått hydrogen produsert fra fossile kilder med karbonfangst og lagring, definert.
Siden planen er å produsere mye mer lav-karbon hydrogen i Norge, enn fornybart hydrogen, kan EUs definisjon komme til å få store konsekvenser for den norske hydrogenindustrien.
Hva EU lander på, vil kunne få stor innvirkning på hvor attraktivt det blir å bruke mye strøm på å produsere grønt hydrogen i Norge.
EU støttet også nylig Fortescues planer om grønn hydrogenproduksjon i Bremanger med 2,4 milliarder kroner. Hvis det australske selskapet lykkes, skal anlegget stå ferdig allerede i 2027.
25 prosent av dagens kraftproduksjon
Ifølge rapporten «Sammenhengene verdikjeder for hydrogen», kan det bli produsert 5,4 millioner tonn hydrogen i 2050 (middels scenario). Omtrent ti prosent av produksjonen vil være grønt hydrogen. Resten er lav-karbon hydrogen med svært små CO2-utslipp.
Ifølge Hydrogenforum er det det planlagt hydrogenproduksjon på 59 steder i Norge. 55 av prosjektene er innen fornybart hydrogen.
Den estimerte hydrogen-produksjonen vil kreve 39 TWh fornybar kraft. Det tilsvarer 25 prosent av dagens normalårsproduksjon.
Oslo Economics, Greensight og Sintef, som har skrevet rapporten om verdikjeder, mener det enorme kraftforbruket kan gi fra 3400 til 8400 nye arbeidsplasser.
Spørsmålet kan bli hvor mye ressurser Norge skal bruke på å produsere fornybart hydrogen hvis vi får et stort overskudd av lav-karbon hydrogen som kan fraktes til brukerstedene med tankbåter og lastebiler.
Til sammenlikning produseres og forbrukes det i dag årlig rundt 225.000 tonn hydrogen i Norge, blant annet som integrerte steg i ammoniakkproduksjon på Herøya og metanolproduksjon på Tjeldbergodden. Dette er produsert med naturgass som innsatsfaktor. CO2-en slippes ut til luft, ifølge samme rapport.
1900 MW i kapasitetskø
I tillegg til «Driftsmessig forsvarlig-køen», operer Statnett med én kapasitetskø og én reservasjonskø. Også i disse køene tar hydrogen stor plass.
Dersom det ikke er kapasitet i eksisterende eller planlagt nett, må kundene som har bestilt kapasitet og er tilstrekkelig modne for reservasjon, stå i kapasitetskø for kapasitet som blir tilgjengelig fram i tid.
I begynnelsen av desember sto prosjekter med et samlet effektbehov på under 1900 MW i kapasitetskøen. Datasentere står for mer enn halvparten av den ønskede effekten.
250 har fått reservert plass
Dersom det er kapasitet i eksisterende eller planlagt nett, vil kunden få reservert denne kapasiteten hvis kundens prosjekt er tilstrekkelig modent. Da har du fått en reservasjon.
I begynnelsen av desember hadde rundt 250 prosjekter med et samlet effektbehov på nærmere 7300 MW fått reservert plass i eksisterende eller planlagt nett.
Mange av prosjektene vil bli tilknyttet nettet i 2024, mens andre må i vente helt til 2031 før de får strømmen de ønsker seg.
