Troms Kraft Produksjon produserer alene rundt 1,1 TWh kraft i året. Samtidig er det høy kraftproduksjon også i resten av landsdelen. Det gjør at det per i dag er kraftoverskudd i Nord-Norge i et normalår. Det har blant annet så langt i 2021 gitt betydelig lavere kraftpris i de nordligste prisområdene sammenlignet med de tre sørlige prisområdene.

Dette overskuddet påpekte også konsernsjef Semming Semmeingsen i Troms Kraft, da han torsdag presenterte konsernets resultat for 2020.

– Vi har et kraftoverskudd i nord med 6-7 TWh i et normalår. Det tilsvarer forbruket til Tromsø by 6-7 ganger, påpekte Semmingsen.

Han forklarte videre at konsernet ønsket å få industrietableringer i området i stedet for å frakte kraften ut.

– Vi vil sammen med de andre kraftprodusentene i nord legge til rette for industrietablering i Nord-Norge. Der er selvsagt også nettinvesteringer gjennom Arva avgjørende, sa konsernsjefen.

Semming Semmingsen, konsernsjef Troms kraft. Foto: Haakon Barstad

Kan flytte kraftflyten mellom nord og sør

Men han ga seg ikke med det. Han ser også muligheter på den andre siden av grensen, der det allerede er klart at det vil bli behov for mer fornybar kraft.

– Det er også interessant det som skjer i Nord-Sverige, i Kiruna med LKAB. De har besluttet å omstille sin virksomhet og basere den på grønn kraft. Det skaper i løpet av de neste 10-årene et betydelig behov. Innen 2045 har de behov for et økt forbruk på 55 TWh. Og jeg minner da om at vi har et overskudd i Nord-Norge på 7 TWh, påpekte Semmingsen.

55 TWh utgjør en tredjedel av all norsk kraftproduksjon, så det er ekstremt store energibehov LKAB trenger til omstillingen.

– Og så vet vi at hele den svenske stålindustrien jobber etter de linjene. Det kan være en «game-changer» som gjør at kraftstrømmen, som så langt har gått fra nord til sør, plutselig kan gå den andre veien. Det vil si at også overføringskapasiteten mellom Nord-Norge og Nord-Sverige, og også inn mot Finland, vil bli enda mer interessant å se på, uttrykte konsernsjefen i Troms Kraft.

Statnett orientert

Han fikk deretter spørsmål om de har vært i kontakt med Statnett om mulig utbygging av nettet.

– Vi har orientert Statnett om det som skjer og vi har tatt dem med i dialog med LKAB. Det vil jo være Statnett som sammen med Svenska Kraftnät må bygge de linjene, sa Semmingsen og viste til at det var de to systemoperatørene som i så fall måtte svare nærmere på spørsmål om eventuelle bygging av en slik linje.

– Men vi synes i hvert fall ut ifra våres perspektiv at det er interessant det som skjer, presiserte konsernsjefen i Troms Kraft.

Han bekreftet deretter at Troms Kraft har fått positive signaler i fra Statnett om at dette er interessant å se på.

– Vi har ikke fått noen signaler om beslutning, men det blir nok tatt med i Statnett sine vurderinger og planer fremover, la Semmingsen til.

En annen løsning for å få mer kraft i Nord-Sverige, kan være ytterligere utbygging av vindkraft. Det tror også Semmingsen vil fremtvinges med den utviklingen og det økte kraftbehovet som nå vokser frem.