Forskere fra NTNU og Sintef inviterer nå landbruksnæringen til samarbeid om å teste ut solceller på dyrket mark.
Målet er å finne måter å gjøre det på som gir økt produksjon av fornybar kraft, uten å ødelegge avlingene. Det dreier seg med andre ord om et samvirke mellom jordbruk og solkraftproduksjon.
Arealbruk gir konflikter
– All arealbruk har et potensiale for konflikt. Derfor ønsker vi å gjøre det i samarbeid med landbruksnæringen, understreker Sintef-forsker Gaute Stokkan.
Han peker på at solceller på dyrket mark, også kalt Agrivoltaics, er i ferd med å bli veldig stort lenger sør i Europa. Blant annet har Italia nylig satt av 1,1 milliarder Euro (drøyt 11 milliarder kroner) til dette formålet.
Sammen med NTNU-professorene Marisa Di Sabatino og Steve Völler tar han nå til orde for at man drar i gang en storsatsing på dette i Norge også.
Loddrette paneler med solceller på begge sider
Til dette formålet mener de loddrette paneler med solceller som virker med lys fra begge sidene trolig er best egnet.
– Det vil gi mindre skygge til plantene under. Men det er slike ting vi ønsker å studere nærmere, påpeker Di Sabatino.
Det handler blant annet om å teste hvordan samvirket vil fungere for ulike planer, hvilke som tåler mye skygge og hvilke som ikke gjør det. Ikke minst vil det være aktuelt å studere gress, da det er mest av det i Norge. Enten gress til beite for kyr og sauer eller produksjon av fór.
I flere land lar man sauer beite under solpanelene fordi de er effektive "gressklippere" som kommer til over alt.
Veide eget gress
Stokkan har selv gjort en liten test på en egen fritidseiendom hvor det er produksjon av gress. På høsten klippet han gresset under solpanelene og tilsvarende areal fem meter unna. Han veide begge gresshaugene. Forskjellen var minimal.
– Men dette må selvfølgelig gjøres mer systematisk og ulike teknologier bør testes ut, slik at vi finner de beste måtene å få til en vekselvirkning, sier han
Forskerne påpeker at man i flere land i sør begynner å få gode resultater på denne vekselvirkningen.
Må teste på kaldt klima
– Men her nord er det et annet klima enn disse landene, og det har vi lite kunnskap om hvordan vil virke. Kaldt vær kan være en fordel for solkraftproduksjon, samtidig kan snø gi bedre refleksjon, sier Völler.
Forskerne mener utbygging av agrivoltaics kan føre til arealkonflikter hvis det ikke gjøres riktig.
– Solpanelene bråker ikke og tar heller ikke livet av fugler, konstaterer Di Sabatino, som understreker at det må gjøres på en måte slik at ikke landbruksproduksjonen blir skadelidende.
Eltraktor og Jordlova
De tre forskerne mener dette kan være en stor fordel for bøndene også, i og med at solcellene kan produsere kraft til driften av gården, som for eksempel lading av eltraktor og oppvarming av hus og fjøs.
Stokkan viser til at hvis man utstyrer en teig på 10 mål med vertikale paneler, så kan man kanskje få en kraftproduksjon på 3-400 000 KWh.
– Det vil i så fall utgjør en stor andel av det en gård trenger av energi.
Han trekket også fram at Jordlova kan bli en utfordring for slik bruk av solceller. Der heter det nemlig at landbruksjord ikke kan brukes til andre formål enn landbruksformål.
– Men er solpaneler andre formål, når man kan drive vekselbruk mellom kraftproduksjon og landbruk på det samme arealet? Her er det være behov for en tolkning av regelverket.
