– Dette er veldig spennende. 115 øre/kWh er en veldig høy pris, det betyr at de med dagens markedspriser kan bruke opp de 23 milliardene veldig raskt.
Sjefsanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue har fulgt spent med på auksjonen om rettighetene til det første bunnfaste havvindfeltet på norsk sokkel – Sørlige Nordsjø II.
Før auksjonen gikk av stabelen mandag klokken 09.00, var det mange som hadde stilt spørsmål ved om det kom til å bli lagt inn bud i det hele tatt.
Kritikerne har særlig pekt på regjeringens motvilje til å knytte prosjektet hybridkabler som et hinder for lønnsomheten. Dette betyr at kraften fra Sørlige Nordsjø II bare vil sendes til Norge, og dermed bare selges til sørnorske strømpriser.
– Vi ser at markedsprisen de får for vindkraften vil ligge på rundt 40 øre/kWh fra omkring 2030 og utover. Rammevilkårene er på opptil 23 milliarder kroner over 15 år, og med en garantert pris på 115 øre/kWh, vil Ventyr få utbetalt mellombeløpet helt til støtten er brukt opp, sier Lilleholt til Europower.
– Det kan skje allerede i løpet av fem år.
For høye kostnader
Støttebeløpet på 23 milliarder kroner er ikke tidsfestet utover rammen på 15 år. Det betyr at i teorien kan beløpet utbetales når som helst i løpet av den perioden.
– Slik jeg har regnet på det, kan de bruke opp subsidiene på fem år. Etter det må de leve på å bare selge strømmen til spotpris, og da kommer usikkerheten inn med tanke på hva strømprisen vil ligge på da, sier Lilleholt.
De to konsortiene som valgte å ikke by har begge gitt begrunnelsen at kostnadene ville blitt for høye gitt dagens kostnadsbilde og rammebetingelser.
Konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse skriver i dag i selskapets årsrapport at «De kommersielle kravene ble ikke oppfylt og dermed besluttet konsortiet ikke å legge inn bud i auksjonen».
Europower har tidligere regnet ut at 23 milliarder kroner over 15 år tilsvarer et støttebeløp på 22 øre/kWh.
Tar man derimot beløpet over bare fem år vil støtten kunne tilsvare 66 øre/kWh. Da vil produsenten gå i null dersom spotprisen er på 49 øre/kWh. Er prisen under 49 øre/kWh, vil de bruke av støtten til den eventuelt er brukt opp.
– Jeg er overrasket over at de skal ha en strategi på at de ikke skal få subsidier for hele perioden. Skal man nå gjennomsnittspris måtte man ha gått lenger ned på pris, men her tenker man at man skal få utbetalt subsidiene de første årene, sier Lilleholt.
Tro på en høyere kraftpris
Støtten kan på mange måter ses på som en bankkonto. Dersom strømprisen er lav tar produsenten forskjellen mellom spotpris og 115 øre/kWh «ut av konto». Er prisen over 115 øre/kWh settes profitten «inn på konto», og kan tas ut senere.
Om spotprisen er lavere enn 115 øre/kWh over lengre tid, vil dermed støtten brukes opp. Etter 15 år opphører støtten, uavhengig av hvor mye som er igjen.
– Begge aktørene som har vært med å by har satt en nedre grense, og den var tydeligvis her. Enten har man allerede inngått kontrakter på leverandørsiden eller så har man tro på en høyere kraftpris. Noen her må jo ha tro på fremtiden og sette en antakelse her, sier Lilleholt.
En annen faktor er hva som kommer til å skje med strømprisen når vindturbinene på Sørlige Nordsjø II er i gang med å produsere. En produksjon på omkring 7 TWh, sannsynligvis sendt inn til strømnettet i Sør-Norge (NO2), vil sannsynligvis øke kraftoverskuddet i regionen.
Kraften kan overføres til andre regioner i Norge, eller eksporteres til utlandet. Men uansett er det ikke usannsynlig at den vil senke prisene, i hvert fall på dager det blåser mye.
Sørlige Nordsjø II kan dermed være med å presse prisene ned, og gjøre seg selv mindre profitabelt.
– Det er ingen garanti for at prosjektet faktisk blir bygget når prisen er så høy. De må ha en tro på en vesentlig høyere pris enn det vi ser i markedet nå skal subsidiene være nok for en produksjonsperiode på 15 år, sier Lilleholt.
Om fire uker skal kontrakten på Sørlige Nordsjø II underskrives. Om Ventyr ikke underskriver, mister de bankgarantien på 400 millioner kroner. Skriver de under, men velger å ikke bygge ut, blir de bøtelagt 2 milliarder kroner.
– Må komme raskt videre
En rekke aktører har i timene etter at det ble kjent hvem som vant kampen om å bygge ut Sørlige Nordsjø II, meldt inn sine kommentarer til auksjonens vinner.
– Dette er startskuddet og en stor merkedag for havvindindustrien i Norge. Når vi vet at rammebetingelsene for å bygge ut Sørlige Nordsjø II har vært krevende, så er det ekstra hyggelig at vi har selskaper på som ønsker å bygge ut det første store havvindprosjektet på norsk sokkel, sier Offshore Norge-sjef Hildegunn T. Blindheim i en kommentar.
Én organisasjon som uttrykte glede over at auksjonen trakk ut i tid, er fagforeningen Nito, som organiserer ingeniører og teknologer.
– Det er veldig gledelig at budrunden pågikk såpass lenge som den gjorde. Auksjonen viser tydelig at bedriftene ser potensialet som ligger i havvind, sier Trond Markussen, som er president i Nito.
Markussen spår at dette vil bety at det blir en enda større kamp om kompetanse.
– Den gigantiske investeringen som nå skal gjøres krever mye kompetanse. Vi mangler allerede tusenvis av ingeniører og kampen om hodene er tøffe. Kompetansekrisen vil påvirke havvindsatsingen, så det blir en viktig oppgave å løse for å sikre utvikling og framdrift i prosjektet. Dette gir fantastiske muligheter for leverandørindustrien og vi må sørge for at vi får til et kompetanseløft parallelt, sier han.
Fornybar Norge-topp Åslaug Haga er opptatt av at man nå kommer seg raskt videre.
– Nå må vi komme raskt i gang med utlysingen på Utsira Nord og nye felt langs norskekysten. 2025-runden bør være på 6-10 GW for at vi skal nå regjeringens mål om 30 GW i 2040. Oljeskattepakken har gitt leverandørindustrien mange jobber, men fra 2026 avtar dette betydelig. Da er det viktig å gi industrien nye oppgaver innenfor havvind, sier hun i en melding.
