Mandag ettermiddag var sluttnoteringen på den nordiske mars-kontrakten i overkant av 65 euro/MWh.
Tirsdag morgen våknet markedet til nyheten om at Russland anerkjenner to ukrainske utbryter-regioner, altså en kraftig skjerping av situasjonen i Ukraina.
I løpet av tirsdagen steg den mars-kontrakten med 10 euro, og endte på 75 euro. I dag onsdag har prisøkningen eskalert, og kontrakten handles i skrivende stund for over 91 euro.
Det er en prisøkning på 40 prosent i løpet av to dager – så langt.
Mars-kontrakten er den som stiger mest, men alle kontrakter som er omsatt på Nasdaq OMX har gått betydelig opp de to siste dagene. Kvartalskontrakter brukes gjerne som referanse, og Q2-22 har steget fra 45 til 59 euro – en oppgang på 31 prosent på to dager.
Spoten ikke berørt så langt
Foreløpig er det ingen utslag i de nordiske spotprisene. Torsdagens norske døgnpriser (117 øre/kWh i Sør-Norge og 13 øre/kWh nord i Norge) er på det nivået døgnprisene har vært i hele februar.
Spotprisene har heller ikke økt i landene rundt oss. Torsdagens døgnpris i Tyskland er 123 euro/MWh, ganske nøyaktig det samme som døgnprisen tirsdag.
Det er altså det finansielle markedet som rører på seg, og så langt er spotmarkedet uberørt.
Det er ingen direkte prissammenheng med det finansielle og det fysiske markedet, men det finansielle markedet viser hvordan aktørene forventer at det fysiske markedet kommer til å utvikle seg.
Gassen avgjørende
Den store usikkerheten handler om hvordan Ukraina-situasjonen vil påvirke gass-tilførselen fra Russland til EU-landene. Som Europower meldte tirsdag, varslet Tyskland at gassrørledningen Nord Stream 2, som skulle frakte russisk gass til Tyskland, ikke vil bli åpnet. Den var planlagt åpnet i sommer, men usikkerheten har vært stor lenge.
De europeiske gassprisene steg umiddelbart da meldingen kom, og totalt har gassprisen steget 27 prosent den siste uka.
Selv uten denne ledningen er Russland den største leverandøren av gass til Europa. Tysklands økonomiminister Robert Habeck uttalte i et radiointervju i dag at Tyskland vil klare seg uten russisk gass, men det vil «… kunne få store, umiddelbare prisøkninger».
Foruten spenningsnivået mellom Russland på den ene siden, og Ukraina, EU, NATO og USA på den andre siden, så øker usikkerheten ytterligere ved at det går fire gassrørledninger gjennom Ukraina. En fjerdedel av gassen som fraktes fra Russland til EU går gjennom disse fire ledningene.
Men samtidig som det er svært anspent, har partene noen felles økonomiske interesser. Europa trenger gassen, mens Russland trenger inntektene fra gassen.
Varmere vær, tror prisene vil gå ned
Utvikling i gasspris i Europa har stor påvirkning på strømprisen i Norge og Norden. Høy gasspris gjennom vinteren har vært hovedårsaken til de høye strømprisene – sammen med lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner.
NVE-sjef Kjetil Lund oppsummerer det slik i et NTB-intervju:
– Høye gasspriser i Europa er ikke den eneste årsaken til høye strømpriser, vær og vind betyr også mye, men gassprisen er den viktigste. Hvis gassprisen forblir på et høyt nivå, vil det bidra til at også norske strømpriser forblir på et høyt nivå, sier Lund til NTB.
Han tror likevel at norske strømpriser vil gå ned fra de høye nivåene de har vært på.
– Strømutgiftene er mye lavere om våren og sommeren enn en kald vinterdag. Derfor vil nok utgiftene folk har til strøm gå ned, sier Lund, men legger til at det er stor usikkerhet knyttet til situasjonen.
Vil holde igjen vann
Det som blir avgjørende for det nordiske strømmarkedet, er hvordan norske vannkraftprodusentene vurderer situasjonen. De har nå noenlunde kontroll på fyllingsgraden. Det er nok vann til å produsere, men også rikelig med plass i magasinene til å holde igjen vann.
– Hvis produsentene ser at neste uke blir dyrere enn denne, vil de bremse produksjonen, og da vil plutselig prisen denne uka stige, sier analytiker Magnus Lingjærde hos Entelios.
Produsentene holder nå nøye oppsyn med det finansielle energimarkedet, både på gass og strøm. Så lenge det ikke er fare for flom, kan vannkraftprodusentene holde igjen mye vann – hvis de har forventninger om høyere pris senere.
– Slik er det jo nesten alltid i februar, da har de full kontroll. Snøen ligger fast i fjellet, og i år er det heller ikke særlig mye snø i fjellet i Sør-Norge. Derfor har vannkraftprodusentene ingen hastverk med å produsere, og de kan følge de europeiske prisene. Det spesielle i år er den helt spesielle anspente situasjonen. Siden det er høy usikkerhet og gasspriser på vei opp, vil de nok holde igjen. Det er jo jobben deres, de skal maksimere verdien av det vannet de har tilgjengelig, sier Lingjærde.
