Beløpene kommer frem i Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon.

– Hilde Tonne er ny konsernsjef i Statnett fra 15. mars 2021. Tonne har en lønn på 5.100.000 kroner. I tillegg får hun andre godtgjørelser tilsvarende 185.000 kroner årlig, står det i proposisjonen.

I samme avsnitt er lønnen til tidligere Statnett-sjef Auke Lont omtalt:

– Konsernsjef Auke Lont hadde i 2020 en lønn på 3.201.565 kroner. I tillegg fikk han 182.105 kroner i andre godtgjørelser, heter det.

Lønnen til den nye Statnett-sjefen er altså 1,9 millioner høyere enn lønnen til den forrige sjefen. Lønn er imidlertid ikke alt, den samlede godtgjørelsen til Auke Lont var høyere.

5,8 mot 5,5 millioner kroner

Om pensjonsavtalen til Lont står det følgende: «Kostnadsførte pensjonsforpliktelser var 2.412.303 kroner.»

Hilde Tonne har en langt mer beskjeden pensjonsavtale: «Konsernsjefen deltar i Statnetts kollektive innskuddspensjonsordning etter de vilkårene som til enhver tid gjelder. På årsbasis vil innskuddet utgjøre om lag 180.000 kroner».

Summerer man lønn, godtgjørelser og pensjonsinnbetaling til de to Statnett-sjefene, var Auke Lont samlede godtgjørelser 5,8 millioner kroner. Tilsvarende tall for Hilde Tonne er 5,5 millioner.

Så må man selv vurdere hva som er mest verdt, høy lønn eller høy pensjon.

Fjorårets budsjettproposisjon forteller at Auke Lont ville fått utbetalt 66 prosent av lønnen fra fylte 65 år.

Årets proposisjon viser at den nye sjefen ikke har samme avtale. Opptjeningsalderen er 70 år og pensjonsgrunnlaget overstiger ikke 12 G.

I likhet med Lont har Tonne avtale om ett års etterlønn hvis selskapet ber henne om å gå av.

– Det hun ville godta

I en større sak har Klassekampen sett på lønnen til toppsjefene i alle statlig eide selskaper. Statnetts styreleder Fredrik Baksaas uttaler seg der om bakgrunnen for Hilde Tonnes lønn på 5,1 millioner kroner.

– Vi så på hvilken kandidatmengde vi hadde på det tidspunktet, og da konkurrerer man om den ledelseskapasiteten som er tilgjengelig, sier Baksaas.

I følge styrelederen gikk Tonne vesentlig ned i lønn da hun forlot jobben som konserndirektør i Rambøll Group til fordel for Statnett.

– Vi har også tatt hensyn til hva tidligere konsernsjef hadde i samlet godtgjørelse, så fant vi det nivået vi kunne strekke oss til, og det hun ville godta, sier styrelederen til Klassekampen.

Når selv Christian blir smågutt

Den samlede godtgjørelsen på 5,5 millioner kroner til Statnett-sjefen er betydelig mindre enn det Statkraft-sjefen får. Lønnen til Christian Rynning-Tønnesen finner vi Næringsdepartementets budsjettproposisjon.

Offentlig rapporter viser at Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen hadde en samlet kompensasjon på 9,1 millioner kroner i 2020. Foto: Haakon Barstad

I 2020 var den samlede godtgjørelsen til Statkraft-sjefen 9,1 millioner kroner. Dette fordelte seg på 5,6 millioner i fastlønn, bonus på 1,2 millioner og pensjonskostnader på 2,3 millioner.

Men selv Rynning-Tønnesen blir smågutt sammenlignet med de aller best betalte toppsjefene i statlig eide selskaper. Statens årlige eierrapport inneholder en komplett liste for 2020.

Pussig nok er ikke tallene der helt identisk med beløpene budsjettproposisjonen, men de er tilnærmet like.

Av 71 selskaper hvor staten er dominerende eier, er det 14 selskaper hvor toppsjefene har samlet godtgjørelser på mer enn 5 millioner kroner. På den listen kaprer Statkraft-sjefen sjuende plassen, mens Statnett-sjefen ligger på 14. plass.

Beløpene i tabellen under er fra 2020, og tallene er millioner kroner i samlet godtgjørelser til toppsjefen - lønn, bonuser, pensjonskostnader og andre godtgjørelser.

Siden dette er 2020-tall, er det for Statnett sin del Auke Lont sin godtgjørelse som er med i tabellen.

Selskap

Mill. kr

Telenor

14,8

DNB

14,5

Yara International

14,2

Equinor

12,7

Kongsberg Gruppen

10,6

Nammo

9,6

Statkraft

9,3

Norsk Hydro

9,1

Argentum Fondsinvesteringer

7,8

Akastor

7,3

Posten Norge

6,1

Petoro

6,0

Vy-gruppen

5,9

Statnett

5,8