Strømprisen var ekstraordinært lav i 2020 til stor glede for strømkundene. Den lave strømprisen gikk imidlertid kraftig utover inntektene til kraftprodusentene og deres eiere.
Omtrent 90 prosent av strømmen i Norge kommer fra vannkraftverk, og de eies i stor grad av norske kommuner, fylkeskommuner og staten. De lave strømprisene har dermed gått utover utbyttene som mange kraftkommuner er avhengige av for å få kommunebudsjettene til å gå opp.
Utfordringene med lave strømpriser stopper imidlertid ikke med det. For vertskommunene som har vannkraftverk tjener også penger på såkalt konsesjonskraft. Det er kraftproduksjon som vertskommunene blir tildelt fra de lokale vannkraftverkene. Den settes normalt til det som kalles OED-prisen eller konsesjonskraftprisen, og den reflekterer en slags standard innkjøpspris for strømmen. Vertskommunene får tildelt en gitt mengde strøm til denne prisen, som de kan snu seg rundt og selge til markedspris.
Dette har historisk sett vært en kjærkommen inntekt for norske kommuner. Den har gradvis økt fra om lag 1,2 milliarder kroner i 2015 til hele 2,1 milliarder kroner i 2019. Nå viser nye SSB-tall at kommunenes konsesjonskraftinntekter i 2020 falt til 1,7 milliarder kroner.
- 2015: 1,2 milliarder kroner
- 2016: 1,2 milliarder kroner
- 2017: 1,4 milliarder kroner
- 2018: 1,7 milliarder kroner
- 2019: 2,1 milliarder kroner
- 2020: 1,7 milliarder kroner
Høyere enn markedsprisen
Det er en betydelig nedgang, men ikke så markant som fallet i strømprisen tilsier. For konssjonskraftprisen ble satt til 11,27 øre/kWh i 2020. Ifølge NVE lå gjennomsnittsprisen i 2020 på 9,7 øre/kWh. Dermed var konsesjonskraftprisen høyere enn markedsprisen på strøm.
Det er noe nytt. Vanligvis tjener kommunene godt på konsesjonskraften, og så sent som i 2019 hadde de en gjennomsnittlig fortjeneste på 27,3 øre for hver eneste kilowattime (kWh) som ble produsert.
| År | Konsesjonskraftpris | Gjennomsnittspris | Fortjeneste |
| 2015 | 10,60 øre/kWh | 18,2 øre/kWh | 7,6 øre/kWh |
| 2016 | 11,42 øre/kWh | 24,5 øre/kWh | 13,08 øre/kWh |
| 2017 | 11,48 øre/kWh | 26,7 øre/kWh | 15,22 øre/kWh |
| 2018 | 11,20 øre/kWh | 41,9 øre/kWh | 30,7 øre/kWh |
| 2019 | 10,99 øre/kWh | 38,3 øre/kWh | 27,31 øre/kWh |
| 2020 | 11,27 øre/kWh | 9,7 øre/kWh | -1,57 øre/kWh |
Det at kommune-Norge likevel tjente 1,7 milliarder kroner på konsesjonskraften i 2020 kan i stor grad forklares med at mye av konsesjonskraften selges på langsiktige avtaler, og dermed ble ikke den samlede nedgangen så stor som den kunne blitt.
Tapte penger på konsesjonskraften
En gjennomgang av konsesjonskraftinntektene på kommunenivå viser imidlertid at det var 12 kommuner som kom ut av 2020 med negative inntekter. Det vil si at de har måtte betale for det som i i utgangspunktet skal være billig strøm til «innkjøpspris».
Det er imidlertid ikke snakk om betydelige beløp. Luster kommune tapte mest med en regnskapsført kostnad på 1,4 millioner kroner og Masfjorden kommunen tapte 1,1 millioner kroner. De andre kommunene tapte mellom 19.000 og 482.000 kroner på konsesjonskraften i 2020.
| Kommune | Konsesjonskraft |
| Eidsvoll | -kr 19 000 |
| Alver | -kr 20 000 |
| Tjeldsund | -kr 74 000 |
| Gulen | -kr 118 000 |
| Heim | -kr 134 000 |
| Lillestrøm | -kr 137 000 |
| Sykkylven | -kr 185 000 |
| Flesberg | -kr 408 000 |
| Nome | -kr 482 000 |
| Masfjorden | -kr 1 115 000 |
| Luster | -kr 1 396 000 |
Det er ikke store tap, men det er ekstra kostnader på noe som er ment å være en inntekt.
Ser vi derimot nærmere på tallene, og tar utgangspunkt i netto inntekter etter at kostnadene knyttet til konsesjonskraften også er lagt til, kommer hele 31 norske kommuner ut i minus. Da er det hele seks kommuner som tapte mer enn én million kroner på konsesjonskraften i 2020.
| Kommune | Konsesjonskraft |
| Ibestad | -kr 4 000 |
| Måsøy | -kr 5 000 |
| Gratangen | -kr 16 000 |
| Drammen | -kr 17 000 |
| Alver | -kr 20 000 |
| Tromsø | -kr 28 000 |
| Tjeldsund | -kr 74 000 |
| Søndre Land | -kr 78 000 |
| Jevnaker | -kr 80 000 |
| Eidsvoll | -kr 86 000 |
| Vestre Slidre | -kr 98 000 |
| Gulen | -kr 118 000 |
| Lillestrøm | -kr 137 000 |
| Stange | -kr 157 000 |
| Heim | -kr 158 000 |
| Sykkylven | -kr 185 000 |
| Gjesdal | -kr 191 000 |
| Orkland | -kr 230 000 |
| Narvik | -kr 261 000 |
| Kragerø | -kr 293 000 |
| Kinn | -kr 306 000 |
| Flesberg | -kr 408 000 |
| Nome | -kr 482 000 |
| Hammerfest | -kr 545 000 |
| Sel | -kr 938 000 |
| Masfjorden | -kr 1 115 000 |
| Vefsn | -kr 1 201 000 |
| Luster | -kr 1 396 000 |
| Målselv | -kr 1 551 000 |
| Bodø | -kr 1 878 000 |
| Molde | -kr 2 423 000 |
Færre millioninntekter
Det er dessverre vanskelig å sammenligne konsesjonskraftinntektene fra år til år som følge av kommunereformen. Den har ført til flere sammenslåinger og endrede kommunegrenser, og tallene fra SSB gir derfor ikke en god oversikt over hvordan utviklingen har vært for hver enkelt kommune.
I 2019 var det 84 kommuner som hadde en inntekt på over 10 millioner fra konsesjonskraften, og 211 kommuner fikk inn mer enn én million kroner. I 2020 var det 51 kommuner som tjente mer enn 10 millioner, og 128 som fikk inn mer enn én million på konsesjonskraften.
Nå i 2021 er konsesjonskraftprisen satt til 11,4 øre/kWh samtidig som strømprisen er markant høyere. Det lover godt for kommune-Norges inntekter fra konsesjonskraften i år.
