Navn: Sofie Marhaug
Tittel: Stortingsrepresentant for Rødt, og sitter i Energi- og miljøkomiteen.

– Hva er den største utfordringen i bransjen akkurat nå?
– Som politiker er jeg opptatt av at meningsmangfoldet kan bli større. Saken om rektoren på NTNU er et tegn på at det er for lavt under taket i energipolitiske debatter – når NHO og ledelsen ved et universitet prøver å sensurere og korrigere egne ansatte som mener noe annet enn dem om energipolitikk.

– Hvordan løser vi dette?
– Det løser vi ved å ha å tørre å snakke sammen og ha vanskelige diskusjoner. Vi må ha en bredde også journalistisk og åpne opp for meningsmangfoldet. For eksempel er NHO og Fornybar Norge for dominerende. Det kan bli for mye på deres premisser.

Hva kan politikerne gjøre?
– Det er viktig at politikere lytter like mye til uavhengige stemmer som til de etablerte. Debattene er for mye preget av utbyggerinteresser og politikere som er enige med hverandre. Aktørene har sterke økonomiske interesser og det går på bekostning av politikernes vilje til å se andre løsninger.

– Hvem eller hva er den største hindringen for å få løst dette?
– Hvis vi hadde brukt de 23 milliardene som vi skal bruke i subsidier til Sørlige Nordsjø II – på energieffektivisering – da hadde vi fått en ganske mye bedre kraftbalanse, med teknologi som allerede finnes. Men det er ikke de samme økonomiske interessene for at folk skal redusere forbruket sitt.

– Hva snakkes det for mye om i bransjen? Hva er bransjen for opptatt av?
– Havvind. I norsk energipolitisk debatt er det en sterk oppslutning om å bygge ut havvind raskest mulig, og kritiske stemmer til dette har vært for fraværende. Vi kommer til å se konsekvensene av at det ikke er så enkelt som mange skal ha det til. Det er ustabil energi og det er dyrt.

– Du er konsekvent imot havvind?
– Jeg er imot havvind i Norge. Det finnes helt sikkert andre land – som Danmark – som kan ha bunnfast havvind, men den norske sokkelen er ikke egnet for havvindproduksjon. Flytende havvind er en dyr og umoden teknologi, og det vi får tilbake, er ustabil kraft som kan legge press på kraftsystemet på land og vil kreve mer effektkjøring, som kan ha negative miljøkonsekvenser.

Hun fortsetter;

– Én av to ting kommer til å skje: Enten at det ikke blir så mye av havvindutbyggingen – men mest at det blir et talepunkt i festtalen til regjeringen og Høyre, eller at vi bygger ut og får press på vannkraften som kommer til å manifestere seg. Da kan vi få mer effektkjøring, og debatter om å gå løs på vernede vassdrag kan komme på tale igjen. Det bekymrer meg.

FEM KJAPPE SOFIE MARHAUG

– Hvem er ditt forbilde i bransjen?
– Jeg har mine innvendinger mot kjernekraft, men jeg synes at Sunniva Rose er tøff. Det er en bransje som er preget av menn, og hun har en annen stil enn dem.

– Hva trenger du å lære mer om for å gjøre en bedre jobb?
– Jeg trenger å sette meg enda bedre inn i de ulike skatteregimene.

– Hvis du kunne valgt hvilken som helst toppjobb i bransjen, hvem sin jobb tar du?
– Statsråd – energiminister.

– Hvilken strømavtale har du?
– Det er en avtale med Lyse via borettslaget.

– Hva ville du gjort hvis du i morgen fikk være energiminister for en dag?
– Jeg ville sett hvor langt jeg kunne kommet i å få fart på energieffektivisering. Jeg ville røsket opp i Enova. Det er noen ganger en bremsekloss, og det trengs sterkere politisk styring for å ta det på alvor. Det handler selvfølgelig om penger, men også til hva man blir inspirert til å bruke penger på.

– Hvor er det viktigste regjeringen kan gjøre de neste tre månedene for å få fart på fornybar energi?
– Jeg tenker at det viktigste å gjøre noe med er oppgradering av eksisterende vannkraft. Det er en del prosjekter på trappene, men det som er utfordrende, er at offentlige eiere ikke har de de sterkeste incentivene til å oppgradere verkene, hvis det betyr at inntektene forsvinner fra kommunekassen. Jeg forstår kommunene, men det trengs, fordi det er den beste og mest verdifulle kraften vi har. Det å oppgradere de store vannkraftverkene vil ikke ha de største negative miljøkonsekvensene fordi de allerede er bygget. Man kan til og med bøte på noen av de gamle negative konsekvensene. I Rødts alternative budsjett satte vi av støtte direkte til det.