Fredag gikk Høyres Nikolai Astrup ut i Dagens Næringsliv, og sa at han ønsker å få punktet om å splitte Statkraft og børsnotere den delen som ikke driver med norsk vannkraft, inn i Høyres stortingsprogram.
Han mener splittelsen av Trønderenergi, der det tradisjonelle kraftselskapet beholdt vannkraften, mens vindkraften ble flyttet over i det delvis privateide Aneo, er en god modell.
– Siden kommunene også beholdt et betydelig eierskap i Aneo, bidrar oppdelingen i et vannkraftselskap og et vekstselskap til å skape større verdier for de gamle eierkommunene enn det gamle Trønderenergi kunne gjort, sier Astrup til DN.
– Fungerer definitivt etter intensjonen
Konsernsjef i Trønderenergi, Ståle Gjersvold, roser deres modell - som Astrup viser til i sitt utspill om delprivatiseringen av Statkraft.
– Modellen fungerer definitivt etter intensjonen, sier Gjersvold til Europower.
– Gjennom denne modellen har vi fått tilgang til kapital for å kunne ta en risiko som de kommunale og offentlige eierne kanskje føler seg mer ukomfortable med.
Etter delingen ligger nett og vannkraft i det offentlig eide selskapet Trønderenergi, mens risikoen som ligger i nye fremtidige investeringer er plassert i selskapet Aneo.
– For kommunene er det vannkraft og nett som er det viktigste, og dette er stort sett virksomhet som er mer stabil og forutsigbar, sier Gjersvold.
– Vil du anbefale andre selskaper å gjøre det samme?
– Den største utfordringen i den norske kraftbransjen som helhet, er at man i liten grad har hatt vekst de siste 40 årene. Nå ser vi at Aneo har fått muligheten til å vokse mye mer enn de ellers ville ha gjort.
– Hva med Equinor?
Gjersvold syns imidlertid at Astrups utspill om å delprivatisere Statkraft mangler noen sentrale perspektiver;
– Noe jeg også ville ha tatt med inn i den diskusjonen er; hva med Equinor og deres fornybar-satsing? Skal man først gjøre noe sånt, må staten tenke på hva som er den riktige strukturen for å kunne gjøre Norge til en skikkelig fornybar-nasjon, sier han.
– Er det praktiske eller prinsipielle forskjeller mellom Trønderenergi og Statkraft?
– Nei. Det er ikke noen prinsipielle forskjeller etter mitt syn. Utfordringen er å holde kompetansemiljøet samlet. Man må sørge for å holde kompetansen i energiforvaltning og handel samlet, og blir med over i selskapet som eventuelt skal børsnoteres
– Hvis Statkraft skal følge deres modell; har du noen tips til dem?
– Ja, men det tror jeg ikke jeg skal ta offentlig.
Diskutert i 30 år
Å dele opp og privatisere Statkraft har vært en gjenganger i den politiske debatten i over 30 år.
Allerede i 1990 gikk daværende administrasjonsminister Kristin Clemet ut og sa at Høyre ville redusere statens eierandeler i Statkraft.
Resten av 1990-tallet var det forholdsvis stille, men Høyre holdt fast på ideen. I 1999 var Jan Tore Sanner blant Høyre-representantene som argumenterte for salg.
I 2000 fikk daværende olje- og energiminister Olav Akselsen (Ap) laget en verdivurdering av selskapet, og det ble spekulert om det var en forberedelse til å selge deler av selskapet.
Det hadde uansett ikke Akselsen støtte for i eget parti, og Ap har siden den gang stått ganske støtt på at Statkraft ikke skal selges.
Rundt 2003 var det Høyres næringsminister Ansgar Gabrielsen som pratet om salg. Heller ikke den gang ble det noe av siden de to andre regjeringspartiene KrF og Venstre endte med å si nei.
Høsten 2004 ble Statkraft gjort om til aksjeselskap, som kunne åpnet for både børsnotering og oppdeling.
Men Stortinget vedtok samtidig at eventuelle salg av aksjer krever behandling i Stortinget.
Prøvde seg i 2012
I 2005 fikk Jan Tore Sanner et avis-oppslag om å selge Statkraft, også den gang i Dagens Næringsliv.
Oppslaget var påfallende likt det Nikolai Astrup fikk på trykk denne uken - 19 år senere.
– Det bør skje i kommende fireårsperiode, sa Sanner.
Men det fikk han ikke gjennomslag for, og under den rødgrønne regjeringen var det ganske stille.
Vi kan spole frem til 2012. Da hadde Nikolai Astrup tatt over rollen som Høyres promotør for Statkraft-salg. Han fortalte at han jobbet for å få dette inn i valgprogrammet
Det skjedde ikke. Noen måneder senere ble det slått fast i programarbeidet at Høyre ikke ville gå inn for dette likevel.
Hjemfall lå inne i den samme debatten, og partiet innså at det var en upopulær sak.
Spekulasjoner i 2016
I 2016 blusset privatiseringsdebatten opp på nytt, egentlig mest på spekulasjoner. Næringsminister Monica Mæland byttet da overraskende ut Statkrafts styreleder Olav Fjell med sin tidligere regjeringskollega Thorild Widvey.
Flere medier gjorde et poeng at Widvey hadde vært olje- og energiminister (2004 - 2005) da privatiseringen av Statoil ble gjennomført. At det var Ap som igangsatte denne privatiseringen, ble mindre vektlagt.
Heller ikke at Olav Fjell var konsernsjef i Statoil (1999-2003) i perioden da privatiseringen ble forberedt, ble nevnt.
Uansett - spekulasjonene viste seg å ikke stemme. Høyre/Frp-regjeringen gjorde ikke noe forsøk på å verken dele opp eller selge selskapet.
Ny formulering i 2017
I 2017 var det imidlertid en ny formulering på plass i Høyre-programmet:
– Høyre vil delprivatisere Statkrafts utenlandsvirksomhet for å gi selskapet forutsigbarhet og finansiell fleksibilitet (…) samtidig som selskapets norske vannkraft forblir i offentlig eie, sto det der.
Da hadde partiet hatt regjeringsmakt i fire år, og skulle ha det i fire år til. Men salg av Statkraft foreslo de aldri da de hadde makten.
I 2021-utgaven av Høyres program var formuleringen om salg av Statkraft borte igjen.
Men nå gjentar altså historien seg. Akkurat som i 2012 argumenterer Nikolai Astrup for salg, og sier at det skal spilles inn for programkomiteen.
– I dag bærer norske skattebetalere all risiko og den risikoen bør deles, sier Astrup til DN.
I dag har Astrup en tyngre rolle i partiet enn i 2012. Han er en mulig ny energiminister og sitter i programkomiteen.
På den annen siden, partiet hadde i fire år med regjeringsmakt med et program som sa salg av Statkraft, og det skjedde ingenting.
– Selskapet bør ikke deles opp
Statkraft-ledelsen velger å sitte stille i båten. De har opplevd debatten komme og gå mange ganger tidligere, og vet at den mest sannsynlig går over av seg selv.
Denne gangen er beskjeden til DN at det ikke er naturlig at selskapet kommenterer saken siden det er et eierspørsmål.
I 2016 fikk Europower en noe motvillig konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i tale om salg og oppdeling.
– Salg er et eierspørsmål. Jeg diskuterer det gjerne med eierne, men som konsernsjef er det ikke naturlig at jeg uttaler meg om det utad, sa han
I spørsmålet om selskapet skal deles opp, var han derimot helt klar:
– Vi vil levere høyest verdiskapning ved å holde selskapet samlet. Det er selvfølgelig eiers privilegium å bestemme dette, men jeg av hensyn til verdiskapning bør selskapet ikke deles opp. Vi trenger kompetansen i Norge for å drive virksomhet ute. Per i dag er ikke utenlandsdelen stor nok til å stå støtt på egne ben, sa Rynning-Tønnesen den gangen.
