På spørsmål om «Norge bør følge EUs ambisjoner for fornybar energi og klima», svarer 48 prosent at de er helt eller delvis enige.
I motsatt ende av skalaen sier 24 prosent at de er helt eller delvis uenige.
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat for Fornybar Norge. Totalt 4025 respondenter har deltatt.
– Tallene peker mot at regjeringen har solid folkelig støtte for å innføre EUs fjerde energimarkedspakke, mener Fornybar Norge.
Krav om fornybardirektiv
EUs fjerde energimarkedspakke, også kalt Ren energi-pakken, ble vedtatt av EU i 2018. Hele pakken er EØS-relevant, men Norge har ennå til gode å innføre den.
Siden 2018 har EU også skjerpet flere av de i alt åtte direktivene og forordningene i pakken.
EUs energikommissær Kadri Simson ga i mars Norge en frist til august å innføre ett av direktivene i pakken, det såkalte fornybardirektivet. Dersom dette ikke skjer, vil EU «vurdere nødvendige skritt», ifølge Simson.
Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innlemme nytt EU-regelverk raskest mulig. Skjer ikke det, kan EU vise til artikkel 102 i EØS-avtalen og sette hele eller deler av politikkområdet ut av kraft.
Omstridt
I Norge har det vært motstand mot fornybardirektivet, blant annet fordi landene pålegges å lage planer for å kartlegge arealer som egner seg for ny fornybar energi og fremskynde produksjonen innen februar 2026.
Med så kort frist kan dette gå ut over lokaldemokratiske prosesser, advarer kritikere.
Et annet omstridt punkt er EUs krav om kortere tidsfrister for fornybar energi. Prosesser som i dag kan ta seks-sju år, som saksbehandlingen av vindkraft, skal ifølge EU nå skje på ett-to år.
De korte fristene skal særlig gjelde såkalte «akselerasjonsområder» for fornybar energi.
Også forordningen om å gi EUs energibyrå Acer et større virkeområde er omstridt. Både Rødt og Senterpartiet sier blankt nei.
(©NTB)
