Selveste olje- og energiministeren var til stede da Å Energi i forrige uke feiret at de åpnet et nytt kraftverk i Evje og Hornnes kommune.
Kraftselskapet har investert 350 millioner kroner i Fennefoss kraftverk - et kraftverk som skal produsere 59 GWh årlig.
Det som likevel fikk mest oppmerksomhet, var at kraftverket er bygd mindre enn det kunne vært slik at kraftselskapet unngår å betale grunnrenteskatt.
I NVEs database er kraftverket oppført med maksimal ytelse på 9,5 MW. Det er altså et småkraftverk.
– Hadde vi ikke gjort det sånn, hadde det ikke blitt noe kraftverk i det hele tatt, sa konsernsjef Steffen Syvertsen til NRK.
Dermed er debatten i gang – igjen.
– Dette er jo et enormt sløseri. Her må vi gjøre en endring, sa stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) – også det til NRK.
Hvilket innslagspunkt grunnrenteskatten skal ha, er en gjenganger i den politiske debatten. Bare det siste året har både et skatteutvalg og regjeringspartiet Ap foreslått å endre på grensen.
Men selv om innslagspunktet er endret flere ganger tidligere, sklir de fleste endringsforslag ut i sanden. Det er på tiden med en oppsummering.
Endret fem ganger
Grensen er i dag 10.000 kVA (kilovoltampere). Dette er omtrent det samme som 10 MW, men ikke helt. 10.000 kVA innebærer normalt at effekten er litt mindre 10 MW.
Man må grave dypt i tidligere statsbudsjett for å få med seg alle endringene som er gjort. Kraftskatteutvalget (Per Sanderud & Co) gjorde jobben i 2019:
- 1990 – 1997: Ingen nedre grense.
- 1997 – 2003: 1500 kVA
- 2004 – 2007: 5500 kVA
- 2008 – 2008: 1500 kVA (ulike regler nye og gamle kraftverk)
- 2009 – 2015: 5500 kVA
- 2015 – i dag: 10.000 kVA
For hver av disse endringene har det vært lobbyvirksomhet, forhandlinger og lurveleven – historien blir for lang til å ta med alt. Vi konsentrerer oss i stedet om alle de nye forslagene om å endre grensen enda en gang.
– Dette går ikke an å rope for høyt om
I 2019 la Sanderud-utvalget tabeller og grafikk som viste at utbyggerne hadde tilpasset seg innslagspunktet uansett hvor grensen hadde vært.
De foreslo å senke grensen til 1500 kVA.
– Det er ikke noen grunn til at liten vannkraft skal ha noen fordeler i forhold til stor vannkraft, sa Sanderud til Europower.
Helst ville utvalget sette grensen til null slik at også mikrokraftverk må betale grunnrenteskatt, men de foreslo 1500 kVA fordi det ville være mer rasjonelt administrativt.
– Dette er en sak det ikke går an å rope for høyt om. Dette vil gi et ras av konkurser, sa leder av Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit.
Forslaget ble ganske raskt lagt i skuffen. Allerede før høringsfristen gikk ut varslet de fire regjeringspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF at grunnrente-forslag ikke ville ble vedtatt. Samme dag ble dette bekreftet av den daværende finansministeren.
– Vi vil videreføre den nedre grensen for grunnrenteskatt, sa Siv Jensen som etter hvert la hele kraftskatterapporten i skuffen.
– Det er smått absurd
Dermed var saken ryddet bort en liten stund, men det tok bare et par år før den dukket opp igjen.
– Det er smått absurd at eksisterende kraftverk går for redusert maskin all den tid vi diskuterer hvordan vi kan produsere mer strøm, sa Ole André Myhrvold til NRK.
Han var da som nå energipolitisk talsmann i Sp, og i 2021 var det Eidsfossen kraftverk til Gloppen Energi som var utgangspunktet.
Vannmengden tilsa installert effekt på opp mot 20.000 kVA, men kraftverket fikk vare 10.000 kVA i installert effekt.
Venstre-representant André Skjelstad slang seg på, og opp saken opp med finansministeren i sin egen regjering.
Men nei da, heller ikke den nye finansministeren Jan Tore Sanner ville gjøre noen endringer.
– Generelt vil prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også være lønnsomme for selskapene etter grunnrenteskatt, skrev Sanner i april 2021.
– Sånn kan vi ikke holde på
Deretter fikk saken hvile i halvannet år, inntil Ragnar Torvik entret podiet for åtte måneder siden. Torvik ledet Skatteutvalget som la frem sine forslag i desember 2022.
Dette var altså noen måneder etter at den nye regjeringen med Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum i spissen hadde presentert både lakseskatt, høyere satser for grunnrenteskatten og høyprisbidrag.
Det var det ikke Torvik sin jobbe å kommentere. I stedet la han frem en småkraftverk-statistikk.
– Dette er en interessant figur. Den viser hvor store kraftverkene er og hvor mye kraft som er produsert, sa Torvik.
Skatteutvalget i 2022 hadde oppdaget akkurat det samme som Kraftskatteutvalget hadde sett i 2019, nemlig at kraftutbyggerne tilpasser seg innslagspunktet for grunnrenteskatten.
– Sånn kan vi ikke holde på, sa utvalgslederen.
Det nye skatteutvalget foreslå det samme som det forrige, nemlig å redusere grensen til 1500 kVA.
– Dette betyr bom tvert stopp for all småkraft-utbygging, var reaksjonen fra småkraftgeneral Tveit denne gangen.
Lagt i skuffen – igjen
Bare noen måneder senere, i februar 2023, la det såkalte energiutvalget til Arbeiderpartiet frem sine forslag. Også de ville redusere innslagspunktet.
– Utvalget vil senke innslagspunktet for grunnrente for å unngå at skattetilpasninger fører til tap av produksjon, skrev de.
Likevel, saken ble stående i ro. I likhet med Sanderud-utvalgets rapport, ble Torvik-utvalgets rapport lagt i skuffen etter svært kort tid.
Etter alt styret med lakseskatt og høyprisbidrag hadde finansminister Vedum funnet ut at det hadde vært nok skattebråk på en stund.
– Vi har gjort noen store grep på skatt, ikke minst på grunnrenteskatt. Vi ser ikke behov for en ny, stor skattereform, sa Vedum til Dagens Næringsliv i mai i år.
Men det var altså før Å Energi tilpasset det nye småkraftverk sitt skatteregler og ikke vannføringen.
