For andre gang publiserer Miljødirektoratet en rapport med av sitt kunnskapsgrunnlag om klimatiltak; potensialet for utslippsreduksjoner, barrierer og mulige virkemidler .
I rapporten «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024» er hovedfokuset på hva som er mulig å få til frem mot 2035.
Direktoratet, som er ansvarlig for både miljø og klima, er nok en gang svært tydelig i sitt budskap til sentrale og lokale politikere:
«Tilgang på kraft er en forutsetning for mange av tiltakene», fastslår de.
Sol- og vindkraft på land helt nødvendig
Etter å ha slått fast at mer fornybar energi er en forutsetning for å nå de globale klimamålene, og at omfattende energieffektivisering også er en forutsetning for å innfri målene i Parisavtalen, går Miljødirektoratet over til å argumentere for utbygging av mer fornybar energi.
«Sol- og vindkraft på land er blant de helt nødvendige teknologiene for å nå målene fordi de er teknisk modne, og mange steder det mest kostnadseffektive alternativet for ny kraftproduksjon», skriver direktoratet i rapporten.
Havvind ikke nok
Hvis alle tiltakene som Miljødirektoratet mener er nødvendige for å nå klimamålene, skal gjennomføres i henhold til oppsatt tidsplan, vil kraftforbruket i Norge kunne øke med opp mot 27 TWh i 2030 og 43 TWh i 2035 utover forbruket i 2022.
Det totale strømforbruker var 133,5 TWh i 2022. Samme år var den totale kraftproduksjonen på 146 TWh, et nivå som er ganske representativt for den norske kraftproduksjonen de siste årene.
– Norge er i gang med utbygging av havvind, men det er også behov for mer landbasert vindkraft, som både er en velkjent teknologi og har lavere kostnad. Vår vurdering er at det kan byggest mer vindkraft på land i Norge med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonrike areal. Samtidig må lokale forhold vere en viktig del av konsekvensutgreiinger for enkeltprosjekt og tas hensyn til i planlegging og konsesjonsbehandling, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.
Energieffektivisering er viktig, men ikke tilstrekkelig, mener Miljødirektoratet
Inkluderer foreslåtte tiltak
Miljødirektoratet bruker en del plass på å forklare forskjellene mellom deres framskrivning og NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse. Forskjellene i de to direktoratenes analyser har tidligere skapt en del diskusjon.
Mens Miljødirektoratet har inkludert foreslåtte tiltak, NVE har kun tatt tatt hensyn til gjeldende virkemidler, understrekes det i rapporten
Estimatet på framtidig kraftbehov inkluderer økt etterspørsel fra elektriske fartøy og biler, og fra kraft fra land-prosjekter i petroleumsnæringen.
Estimatene inkluderer også kraft til produksjon av hydrogenbasert drivstoff. Her har Miljødirektoratet antatt at 50 prosent av hydrogenet er grønt (fra fornybar energi) og 50 prosent er blått (fra fossilt brensel med karbonfangst og -lagring).
Hydrogen er joker
Det er stor usikkerhet knyttet til framskrivningene. Tilgangen på kraft og hvilke strømpriser industri og annet næringsliv kan vente seg, vil selvsagt ha stor innvirkning på etterspørselen.
Hydrogen er som vanlig en joker i framskrivningene.
«De mest kraftkrevende klimatiltakene i vår analyse innebærer produksjon av grønt hydrogen som energibærer, innsatsstoff eller til produksjon av syntetiske kjemikalier og drivstoff», skriver direktoratet.
Teknologiutvikling innen kabonfangst og -lagring (CCS) og innen bioenergi, vil også påvirke kraftbehovet.
«En del av CCS-tiltakene i vår analyse vil kunne dekke energibehovet sitt gjennom energigjenvinning. Bruk av bioenergi og -råstoff fører ikke til økt behov for kraft, men isteden økt behov for bærekraftig bioråstoff som også er en knapp ressurs.»
Vindkraftramme
Miljødirektoratet har funnet fram NVEs vindkraftramme fra 2019 for å forklare hvorfor direktoratet mener det kan bygges mer vindkraft på land i Norge med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonrike arealer.
De viser til at vindressursene i Norge er blant de beste i Europa, og at vindkraft på land kan produsere strøm til konkurransedyktige priser.
«I arbeidet med den nasjonale rammen ble det gjort en systematisk gjennomgang av områder som egnet seg for vindkraftproduksjon, inkludert utarbeidelse av 21 delrapporter som belyser ulike forhold. Områder med nasjonalt viktige natur-, frilufts- og verneverdier ble ekskludert, og det ble også de fleste reindriftsområder», står det å lese i rapporten.
Areal
Miljødirektoratet legger ikke skjul på at økt kraftproduksjon og utbygging av kraftnett vil ha arealkonsekvenser.
De viser til at ifølge NVE antas det typiske planområdet for framtidig vindkraftverk å være på 30–40 kvadratkilometer per TWh. I tillegg kommer behovet for areal til kraftlinjer.
Direktoratet peker på at de direkte miljøkonsekvensene av vindkraftanlegg er begrensede.
«Arealinngrepene er en liten andel av planområdene, bare 3–6 prosent av planområder til vindkraft er nedbygget areal. Vindkraftparken påvirker et større område gjennom fragmentering av leveområder, visuelle forstyrrelser og støy.»
Miljødirektoratet minner om at det også potensial for både solenergi og økt vannkraftproduksjon i Norge, og at også disse produksjonsteknologiene har et arealbehov.
Energieffektivisering er tiltaket alle er enige om, men som er vanskelig å få til i praksis.
«Energieffektivisering er den raskeste og mest kostnadseffektive måten å skaffe mer energi på, og har ingen store areal- eller miljøkonsekvenser.», understreker direktoratet i rapporten.
