ARENDAL: På et møterom på et hotell på Tyholmen i Arendal tar Statkraft-sjefen selv opp klimaendringer som tema. Ute fylles Arendalsvassdraget med enda mer vann av regnet som kommer i strie strømmer. Det er ikke slik vi som har vokst opp på Sørlandet, husker sommerværet.
Men mye er ikke som før. Europower intervjuer Christian Rynning-Tønnesen noen dager etter at ekstremværet «Hans» har herjet.
– Jeg har blitt litt overrasket over hvor hurtig økningen i observerbar klimaendring er. Vi kan jo forenkle endringene litt: Våtere områder blir våtere, tørre områder forblir tørre og så blir det mer energi i atmosfæren slik at det blir mer vind overalt.
Scenariene tilsier at Norge får mer ekstremt regnvær og mer vind, mens de tørreste delene av Europa får ørkenspredning og branner.
– Dette vil jo bare øke i frekvens.
Temperaturen på jorda har økt med 1,1 grad siden førindustriell tid, ifølge Nasas målinger. Parisavtalen, den forpliktende klimaavtalen Norge har signert, forsøker å holde økningen under 1,5 grader.
Undervurderer endringene
Men denne måten å måle på undervurderer hvor store endringene faktisk er, mener Statkraft-sjefen. For det er landjorda som først og fremst varmes opp, og i mindre grad havoverflaten. Siden hav dekker omtrent to tredjedeler av jorda, betyr en økning i snitt på 1,1 grad en langt høyere temperaturstigning på land.
– Så er det også et annet fenomen som ingen har greid å finne en god forklaring på, at polområdene øker i temperatur mye raskere enn ved ekvator. I nordlige områder får vi en dobbelt effekt: det er på land og det er langt nord. Svalbard har jo nå mellom 6,5 og 7 grader observerbar temperaturøkning – i en verden som i gjennomsnitt har økt med 1,1 grad.
Regnemetoden underkommuniserer hvor stort problemet er, mener Rynning-Tønnesen.
– Det går fort, men seks–syv grader temperaturøkning skjønner folk er mye. 1,1 grad høres ikke så mye ut.
– Hva bør vi gjøre?
– Speede opp overgangen til fornybar energi og energisparing, og bruke energi mer effektivt.
– Haster mer
Rynning-Tønnesen tror det er urealistisk at folk kommer til å kutte voldsomt i eget forbruk. Men det går an å effektivisere.
– Jeg tror det er mulig med kanskje noen ti-talls prosent mer effektivitet. Vi har sett under pandemien at det har blitt 10-15 prosent mer effektivt. Mer kan gjøres med bedre isolasjon, solceller på tak og varmepumper.
Statkraft-sjefen peker på at tre fjerdedeler av alle klimautslipp i verden er relatert til fossil energi. Resten er knyttet til andre utslipp, avskoging og annet.
– Haster det rett og slett mer?
– Det haster mer, men det gode er kanskje at folk også blir mer oppmerksomme, og at det er vilje til å gjøre mer. Så det er ikke bare negativt. Det gir også en oppvåkningseffekt som kan føre til at det blir lettere å få tempo på dette. Omstillingen er jo fullt teknologisk løsbar, og den er også billig, men det går fortsatt for tregt.
– Er det mulig å få tak i den kapitalen som trengs for omstillingen?
– Vi har ikke problemer, verken med kapital hos oss selv, eller lån. Stiger renten, blir fornybare prosjekter dyrere, for det er nesten bare kapitalkostnader.
Tåler selv ti prosent rente
Rynning-Tønnesen mener et rentenivå på selv ti prosent vil være håndterbart.
– Alle må da regne om igjen på kapitalkostnadene, og det vil forsinke utbygging, men det vil ikke stoppe utviklingen.
Han viser til at kostnadene på solceller nå faller igjen, etter å ha økt av flere grunner i kjølvannet av pandemien. For vindkraft på land nærmer man seg også en skalering som gjør at produsentene begynner å lage virkelig mange eksemplarer av hver vindmølle.
Rynning-Tønnesen sammenlikner det med bilproduksjon: Det er som om man skulle lansere en ny bilmodell med en gang man har solgt 100 eller 1000 biler – i stedet for å produsere noen millioner av modellen som allerede er laget.
– Det vil gi betydelig kostnadsreduksjon hvis vindmølleindustrien klarer å standardisere og selge virkelig mange av samme sort. Man må velge.
Høyere renter betyr også at avkastningskravene stiger, hvilket kan også kan gi større fart på investeringene. Men det blir vanskeligere for nye selskaper å etablere seg, siden startkostnadene blir høyere i det som er en veldig kapitalintensiv bransje.
– Totalt sett er nok likevel summen negativ. Jeg vil heller ha lavere rente og flere konkurrenter, sier Rynning-Tønnesen.
