Da regjeringen i forrige uke presenterte energikommisjonen, varslet de samtidig at de vil starte en gjennomgang av situasjonen med høye strømpriser.

– Gjennomgangen vil inkluderer flere av tiltakene som har blitt foreslått, som makspris på kraft, krav til fyllingsgrad og ulike måter å sikre strømkundene på, het det i pressemeldingen.

Hva regjeringen kommer til å konkludere angående makspris på strøm, synes å være klart allerede.

I et svar til stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen, er olje- og energiminister Marte Mjøs Persen helt tydelig på at makspris er en maksimalt dårlig løsning.

Så tydelig er hun at det vil være svært spesielt hvis regjeringen skulle ende opp med en annen konklusjon i den varslede pris-gjennomgangen.

Argumentasjonen kan også sees i lys av de store strøm-demonstrasjonene som ble arrangert i går. Et av kravene der var «…politisk kontroll over krafta».

Tirsdag denne uken var det demonstrasjoner over hele landet imot høye strømpriser. Foto: Faksimile Fri Fagbevegelse

Makspris forstyrrer mekanismer

– Kan statsråden redegjøre for hva disse utilsiktede konsekvensene er med makspris, er spørsmålet fra Nilsen.

I svaret rydder statsråden all tvil til side, regjeringen har ikke tenkt å innføre makspris.

– For regjeringen er det viktig å finne løsninger som ikke svekker forsyningssikkerheten for strøm eller har konsekvenser vi ikke kjenner de kortsiktige eller mer langsiktige virkningene av, skriver Mjøs Persen.

Så følger argumentasjonen;

– Norge har et markedsstyrt kraftsystem, der kraftprisen i engrosmarkedet er et resultat av tilbud og etterspørsel. Denne mekanismen er avgjørende for å sikre balanse i et komplisert og sammensatt kraftmarked fra dag til dag og time til time, og er et viktig grunnlag for forsyningssikkerhet for kraft, innleder hun.

Olje- og energiministeren viser til at prissignalene i markedet er viktige for å synliggjøre at det er knapphet på strøm.

– Kraftsystemet har siden det ble innført bidratt til at vi ikke har bygget ut mer kostbar og kontroversiell kraftproduksjon enn nødvendig. Dersom det settes en makspris på strøm i engrosmarkedet risikerer vi at viktige mekanismer ikke virker som de skal, skriver hun,

– Makspris kan bli gjeldende pris

En konsekvens av maksimumspris kan bli at verdien av å spare vann blir redusert.

– Dette vil kunne svekke forsyningssikkerheten og øke sannsynligheten for perioder med rasjonering med kraften. Det er også en fare for at maksprisen kan påvirke muligheten til at forbrukerne får nyte godt av perioder med lave priser, skriver statsråden.
Hun legger til at makspris for kan bli gjeldende pris, også i situasjoner der markedet ville ha sørget for lavere priser.

– I Storbritannia har makspris ført til at en rekke kraftleverandører står i fare for å gå konkurs fordi utsalgsprisen er lavere enn innkjøpsprisen. Markeder kan ofte fungere slik at makspris blir gjeldende pris, for eksempel i perioder der strømprisene i utgangspunktet er lave, avslutter hun.

1682 vannkraftverk

Statsminister var innom teamet i onsdag muntlige spørretime i Stortinget. Også Jonas Gahr Støre slo fast at regjeringen ikke vil innføre makspris.

– Makspris mener jeg ikke er en god ide for å ivareta strømbrukenes behov over tid. Makspris vil gripe inn i måten vi får kraft ut i markedet på, sa han.

Han la vekt på at det kraftprodusentene får betalt, må bestemmes av markedsmekanismer.

– Det produseres kraft ved 1682 vannkraftverk i Norge. De bør ikke reguleres av en makspris. Der bør tilbud og etterspørsel gjelde. Så må vi heller gjennom velferdsstaten sørge for at vi ivaretar de sårbare i samfunnet slik vi gjør gjennom sikringsordningen, sa Støre.

Nedstemt i Stortinget

To forslag om å innføre makspris ble nylig nedstemt i Stortinget. Frp foreslo å innføre 50 øre/kWh som makspris (ikke inkludert moms), og at dette skulle «… gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv».

Rødt vil sette maksprisen enda lavere, og foreslo 35 øre/kWh. I tillegg ba de om at det innføres et system «…som kombinerer makspris på strøm med et toprissystem for husholdninger, der maksprisen gjelder for forbruk inntil en viss grense, mens prisen for luksusforbruk settes høyere.»

Ingen av forslagene fikk flertall, det var kun Rødt og Frp som stemte for å innføre makspris.