Per i dag finnes det ikke noe marked for hydrogen. Men det kommer, forsikrer de to organisasjonene.

– Norge kommer til å bli en hydrogennasjon. Europa kommer til å etterspørre hydrogen i et omfang vi ikke klarer å forestille oss, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

– Det er viktig at vi er rede til å levere når etterspørselen kommer for fullt. Og det vil skje innen kort tid, slår han fast.

Sammen med en rekke bedrifter har LO og NHO utarbeidet en egen strategi om framtidens industrielle hydrogensatsing. En satsing de mener både kan gi tusentalls arbeidsplasser og inntekter i milliardklassen.

– Vi har samlet oss om en strategi som både vil kutte utslipp og skape jobber, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Strategien skal tirsdag overleveres til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Viktig i energimiksen

Hydrogen regnes som en viktig del av framtidens utslippsfrie energimiks. Grønt og blått hydrogen kan bidra til kutte utslipp i sektorer som luftfart, maritim transport og enkelte deler av industrien, som det er vanskelig å elektrifisere.

– Norge har fortrinn og muligheter til å bygge en sterk verdikjede på hydrogen, dersom vi er villige og satser, heter det i strategien.

– Vi snakker om to forhold her. Det ene er å sikre produksjon og tilgang på hydrogen i Norge. Norge er et langstrakt land, og det trengs mye infrastruktur som rør og hydrogenstasjoner. Det andre er at Norge, i et europeisk perspektiv, kan produsere grønt og blått hydrogen til eksport, sier Almlid.

Blått hydrogen produseres av naturgass, der CO2-et fra gassen lagres på havbunnen. Almlid ser for seg at i framtiden kan gamle gassrørledninger som allerede er på plass i Nordsjøen, brukes til å sende blått hydrogen til Tyskland, som i retur sender CO2 som skal lagres på den norske havbunnen.

– Det er her det geniale kan ligge: Vi kan produsere utslippsfri hydrogen som Europa har bruk for, og ta imot CO2 som Europa trenger å bli kvitt. Dette er veldig, veldig bra for å nå klimamålene, sier Almlid.

Arbeidsplasser og inntekter

Ifølge konsulentselskapene McKinsey og Menon Economics kan hydrogenproduksjon gi tusenvis av arbeidsplasser og en nasjonal omsetning på 70-80 milliarder kroner i året.

Norge har nemlig fortrinn som rik tilgang på naturgass og fornybar kraft. I tillegg finnes det mye kompetanse som kan brukes til å bygge opp en verdikjede på hydrogen.

Almlid ser for seg at hydrogenfabrikker kan poppe opp mange steder.

– Dette er moden teknologi, sier han.

– Staten må bidra

For å lykkes mener LO og NHO det er avgjørende med et sterkt offentlig-privat samarbeid. Men staten må være villig til å ta mer av risikoen i form av for eksempel investeringsstøtte. Og det er ikke småpenger det er snakk om.

– Vi må tenke stort, vi må komme raskt i gang, og vi må gjøre det som er mest effektivt. Men investeringene som trengs er ikke gratis. Det er behov for støtte i en tidlig fase, sier Følsvik.

LO og NHO ser for seg at staten tar ansvar for å sikre nødvendig infrastruktur, gir ulike former for investeringsstøtte og tar deler av risikoen gjennom såkalte differansekontrakter. Sistnevnte vil si at staten gir en prisgaranti for hydrogenet.

– Det er umulig å svare ordentlig på hva det vil koste. Men prisene vil gå opp etter hvert, og da vil dette markedet fungere, sier Almlid.

Myndighetene kan også bidra gjennom å stimulere etterspørselen etter hydrogen, blant annet gjennom aktiv bruk av offentlige anskaffelser og strengere krav til utslippsfrie fartøy for offshore, havbruk og kollektivtrafikk.

Fakta om hydrogen
  • Hydrogen er en energibærer som er utslippsfri i bruk.
  • For å produsere 1 kilo flytende hydrogen med elektrolyse trengs rundt 55 kilowattimer elektrisk kraft.
  • Brennverdien av 1 kilo flytende hydrogen tilsvarer om lag 33 kWh.
  • Det finnes flere former for hydrogen:
    *Grått, der hydrogen utvinnes med fossil energi som gass som gir store utslipp
    * Blått eller lavkarbon hydrogen, der det meste av utslippene fra produksjonen fanges gjennom karbonfangst og -lagring (CCS)
  • Grønt eller fornybart hydrogen, der hydrogenet utvinnes ved å splitte vann til hydrogen og oksygen gjennom elektrolyse med fornybar energi som vann-, sol- eller vindkraft
  • I 2020 la EU fram en hydrogenstrategi med mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen og importere like mye innen 2030
  • Samme år la Solberg-regjeringen fram Norges første hydrogenstrategi, med visjon om å etablere et marked for produksjon og bruk av hydrogen i Norge innen 2050.
  • Støre-regjeringen har fulgt opp arbeidet i sittt Veikart for grønt industriløft. Her er ambisjonen å dekke nasjonal etterspørsel av hydrogen innen 2030. I oktober 2022 ble det satt igang en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra med å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen.
  • I januar i år ble Norge og Tyskland enige om å sikre storskala leveranser av norsk hydrogen innen 2030.
Kilde: NTB

Tre ambisjoner

I Europa forventes det at opptil 70 prosent av alt hydrogen vil være grønt eller blått, det vil si fornybart eller lavkarbon, i 2030. Norge bør etablere et tydelig mål om hvor mye av dette vi skal levere, mener Almlid.

– I løpet av 2030-tallet bør i alle fall 2 millioner tonn av det hydrogenet Europa trenger, komme fra Norge, sier Almlid.

NHO og LO lister opp tre ambisjoner for en videre satsing:

  • Å produsere og bruke minst 250.000 tonn grønt og blått hydrogen i Norge i 2030
  • At norsk hydrogeneksport på 2030-tallet og utover skal utgjøre minst 10 prosent av etterspørselen i EU. EU-kommisjonens mål er å importere 10 millioner tonn fornybart hydrogen innen 2030.
  • Bygge opp leverandørindustrien som lager hydrogenutstyr som elektrolysører, slik at denne kan få en markedsandel i EU på inntil 25 prosent i 2030.

(©NTB)