Småkraft har vokst seg store på små vannkraftverk som de bygger og drifter i samarbeid med lokale grunneiere. De passerte nylig en total årlig produksjon på 1,5 TWh fordelt på ca. 140 små vannkraftverk.

Nå har de utarbeidet en bærekraftsrapport der de går i detalj på hva selskapet gjør, hvordan de påvirkes av FNs bærekraftsmål og hvordan klimaendringene påvirker deres kraftproduksjon.

– Vi ser at dette blir viktigere og viktigere for den virksomheten vi driver, sier Terje Vedeler, administrerende direktør i Småkraft AS.

Han forteller at de har laget to slike bærekraftsrapporter tidligere, men at de nå går mer i detalj.

20 prosent mer tilsig

Som en del av rapporten har Småkraft gjort en historisk sammenligning av tilsiget til kraftverkene. I løpet av de 63 årene siden 1958 har det rent veldig mye mer vann gjennom vannkraftverkene deres.

– Vi har hatt en gjennomsnittlig vekst på 20 prosent. Så er det volatilt, det hopper opp og ned, men det er helt konsekvent at det er en tydelig økning på 20 prosent, sier Vedeler.

Selv om det har svingt mye, er trenden klar. Det har blitt veldig mye mer nedbør, og det settes stadig nye rekorder. Det var spesielt fjoråret et godt eksempel på.

– Hvordan økt nedbør innvirker på kraftproduksjonen er forskjellig fra kraftverk til kraftverk. Den dramatiske økningen i avrenning fra 2019 til 2020 gjorde at noen doblet produksjonen, mens andre faktisk hadde lavere produksjon, kunnskapen dette gir oss tar vi med når vi prosjektere nye kraftverk sier Vedeler.

Isolert sett er dette gode nyheter for Småkraft, for mer vann betyr mer kraftproduksjon. Samtidig påvirker det også hvordan de må designe og bygge nye anlegg for å håndtere avrenningen, og også sikre installasjonene for å håndtere mer ekstremvær.

Mer vinterproduksjon

Klimaendringene har ikke bare ført til mer kraftproduksjon, det har også ført til endringer i når Småkraft produserer strømmen sin.

– Kortsiktig ser vi at vi har mer vinterproduksjon enn det vi hadde tidligere, sier Vedeler.

Resultatet fra analysen indikerer at det i årene fremover generelt sett vil bli mer vinterproduksjon fra Småkrafts elvekraftverk som følge av mildere klima og mindre snø, samtidig som vår- og sommerproduksjonen blir lavere på grunn av flere og lengre tørkeperioder. Dette er således en relativ stor endring for småkraften som normalt produserer mest på våren og under snøsmeltingen.

Kalde somre og varme vintre kan redusere Småkrafts produksjon, mens mildere vintre og våtere somre kan øke den. Samtidig kan mer ekstrem nedbør og snøsmelting føre til at mer av vannet går utenfor vannturbinene.

I tillegg kan også ekstremt våte år føre til lavere inntekt fordi det presser strømprisen veldig langt ned. Det skjedde i 2020, og kan skje oftere i årene fremover som følge av klimaendringene.

Små vannmagasiner

Mye av elvekraften som Småkraft jobber med har som regel ikke vannmagasiner, men dette er noe de har sett på. Per i dag har 21 av 140 kraftverk magasiner, og ved utgangen av 2020 har de identifisert ytterligere 12 kraftverk med gode naturgitte forhold for magasiner. Av de har tre søkt og fått godkjent utbygging.

Det er imidlertid ikke snakk om store magasiner som kan holde på vannet fra et år til et annet.

– Når vi snakker om magasin, snakker vi om en veldig begrenset regulering. Det er snakk om å utsette produksjonen med en dag eller to, sier Vedeler.

Han sammenligner det med effekten av å ha et batteri hjemme i huset eller å flytte ladingen av elbilen til natten.

– Vi har blitt oppfordret av NVE. De har gått ut med melding om at de ønsker flere slike søknader. Det er kjempepositivt for oss at NVE tar et sånt perspektiv, sier Vedeler.

For selv om Småkraft har små vannkraftverk, vil all fleksibilitet bidra positivt når kraftnettet ellers får mer uregulerbar strøm i form av solenergi og vindkraft. For Småkraft gir det også muligheten til å tjene mer penger på kraftproduksjonen ettersom de da kan skru produksjonen opp og ned i takt med strømforbruket.

Større slukeevne

Småkraft har også vurdert å oppgradere vannkraftverk for å ta unna større vannføringer, men det har vist seg vanskelig å regne det hjem.

– Det å oppgradere vannkraften er veldig dyrt. Det vi ser også hos våre kollegaer i storkraften, sier Vedeler.

De har imidlertid økt slukeevnen fra 150 prosent av middelvannsføring til 250 prosent i de siste konsesjonssøknadene for å bedre ta høyde for økte vannmengder som følge av klimaendringene.

Samarbeid med Universitetet i Bergen

Småkraft har kjørt simuleringer av hvordan produksjonen vil endre seg i perioden fra 2021 til 2081, og sammenlignet det med tidsseriene som lå til grunn da vannkraftverkene fikk konsesjon. De har basert seg på det såkalte RCP 4.5-scenarioet til IPCC. I motsetning til «katastrofescenarioet» RCP 8.5, tar dette utgangspunkt i at det gjøres en del klimatiltak og at den globale oppvarmingen øker med omtrent 2,5 grader.

2020 ble det våteste året som har vært siden 1958, som er det første året hvor Småkraft har tilgjengelige registeringer fra sikre kilder. Vedeler forteller at der de ikke har hatt vannkraftverk, har de brukt nedbørsdata fra SeNorge.no til å modellere endringene over tid.

For Småkraft er dette helt nødvendige analyser for å forstå hvordan klimaendringene vil påvirke deres virksomhet i årene fremover.

– Vi tar ikke stilling til klima og endringer. Vi baserer oss kun på fakta, sier Vedeler.

Analysen har blitt utarbeidet i samarbeid med Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Det var et samarbeid som kom litt tilfeldig i gang.

– Det startet med en masteroppgave, og det var sønnen til en av våre ansatte. Han jobber for oss nå, sier Vedeler.

Flere bærekraftsmål

Når det snakkes om FNs bærekraftsmål, tenker de fleste på målet om å stoppe klimaendringene. Det er det mest kjente målet, og det som får mest fokus, men totalt er det snakk om hele 17 bærekraftsmål.

– Virksomheten vi driver treffer mange av punktene i bærekraftsmålene til FN, sier Vedeler.

I bærekraftsrapporten lister de dem opp:

  • 7: Ren energi til alle
  • 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
  • 9: Industri, innovasjon og infrastruktur
  • 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn
  • 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
  • 13: Stoppe klimaendringene
  • 15: Livet på land

Vedeler trekker frem FNs bærekraftsmål nummer 8 og 11 som eksempler der Småkraft påvirker og påvirkes.

– Måten vi gjør det på med samarbeidet med grunneierne, bidrar til å utvikle lokalsamfunnet, og bøndene kan spe på inntekten ved at de har utbyttet fra kraftverket, sier Vedeler.

For sistnevnte yrkesgruppe påpeker han at mange er frustrerte over de økonomiske rammebetingelsene, og at en ekstra inntekt fra vannkraftverket har vært avgjørende for at flere av de har fortsatt likevel.

Trigger jobbsøkere

Småkrafts bærekraftsrapport er på 57 sider. Det er et omfattende materiale å sette seg inn i, og ikke minst å utarbeide. Vedeler mener det likevel er viktig å prioritere å gjøre det, og han viser til at det gir en positiv effekt overfor kunder, partnere, ansatte og ikke minst nye potensielle arbeidstagere.

– Vi får mange søkere som trigger på de tingene. Det er en effekt som vi ikke var helt klar over i starten, sier Vedeler.