Solkraft i Norge? Vi er mange som har vært skeptiske til om det noensinne kunne lønne seg, og om det kunne få noe særlig omfang. De som har satset på solceller i Norge så langt har gjort det på tross av, ikke på grunn av, innsatsen til energimyndighetene – og i noen tilfeller også nettselskapene.

Europower har beskrevet utfordringer for solenergi i Norge i en rekke artikler i høst. Mye skyldes regelverk laget bare med tanke på vannkraft. Vannkraften produseres langt unna de som skal bruke den, og det skulle bare mangle at vi betaler for å få transportert strømmen til oss gjennom nettleie.

Men alt kan ikke tilskrives lite tilpasset regelverk. Solekspert Bjørn Thorud, som nå jobber med sol i Aneo, opplever stor forskjell på hvor villige nettselskap er til å diskutere mulige løsninger som kan gjøre det lettere å bygge ut solenergi, spesielt for bedrifter.

Alle skal kunne dele solstrøm

Plusskundeordningen har vært Norges svar på en internasjonal trend der stadig flere produserer sin egen strøm, selger overskytende til nettet og blir det vi kaller prosumenter.

Plusskunder i Norge er i all hovedsak huseiere med solcellepanel på taket. I mange år har de fått fritak fra nettleie og avgifter på strøm de har produsert selv. I tillegg kan de levere inntil 100 kilowatt på nettet.

Tidligere i høst var det høring om regjeringens forslag til ny ordning for å dele overskudd. Forslaget sikrer borettslag samme ordning som huseiere og andre plusskunder.

Flere aktører i solbransjen mener forslaget ikke er optimalt. De virkelig store prosjektene blir ikke hjulpet av at installert effekt øker til 500 kW. Dessuten må delingen skje på samme gårds- og bruksnummer. Det har ingenting med kraftnettets begrensninger å gjøre.

At Norges største nettselskap, Elvia, er helt mot forslaget, skaper også problemer. Det indikerer svært dårlig kommunikasjon mellom myndigheter og bransje i forkant.

Det beste argumentet for å si ja til forslaget fra regjeringen, er at reglene er bedre enn i dag. Det gjelder å få innført endringene og komme raskt videre.

Når passerer sol 1 TWh?

Delingsordningen stammer fra et stortingsvedtak i 2016, da Stortinget ba den daværende Solberg-regjeringen om å sørge for at borettslag ikke ble straffet ved investering i solcellepaneler. Ordningen kommer på plass altfor sent. Nå gjelder det å komme i gang.

Sol er en liten strømkilde, men det er faktisk ikke så mange årene til vi kommer til å produsere den første terawatten. Vi har faktisk potensial for å kunne regne solkraft i TWh, viser en rapport fra interesseorganisasjonen Solenergiklyngen. Stadig flere solparkprosjekter lanseres og en rekke av de tradisjonelle kraftprodusentene lanserer solplaner.

Endelig er det også en gryende interesse for sol i offentlig sektor. En titt på den offentlige anbudsplassen Doffin, der alle offentlige innkjøp over en viss størrelse skal kunngjøres, viser at flere kommuner nå planlegger solceller på tak og vegger på svømmehaller, sykehjem og skoler.

Men når strømmen produseres lokalt og kanskje forbrukes i sin helhet i et lite, avgrenset område – hvor store er da egentlig nettkostnadene, og hvem betaler? Hele systemet er bygget opp om at de som bruker nettet, betaler for det. Det henger sammen med at vi ikke skal sløse med ressursene og bygge nett det ikke egentlig er behov for.

Summasjonsmåling mangler

Reglene motvirker utbygging. Et eksempel vi har omtalt, er summasjonsmåling – eller mangel på sådan. Summasjonsmåling er veldig forenklet at du kan ha flere tilknytningspunkter til nettet, men betale nettleie som om det var ett punkt. Dette er veldig relevant for bygg med større anlegg.

Vi har skrevet om hva nettselskap kan gjøre for å gjøre det lettere å bygge ut solenergi. Summasjonsmåling troner øverst på ønskelisten fra ekspert Thorud. Ifølge solbransjen finnes det knapt nettselskap som innvilger ønsket.

Så langt kan det virke som om solproduksjon har vært mest til bry for nettselskapene. I nisjegrupper på Facebook om solcelleinstallasjoner, kan man ofte lese historier fra private forbrukere som må vente i uker og måneder på at det lokale nettselskapet gjør sin del av jobben, slik at den nye, lokale solcelleprodusenten kan bli en plusskunde – altså levere strøm til nettet og få betalt for det.

Solenergi er forholdsvis raskt å bygge ut, men det er i dag altfor komplisert å få det gjennomført. Derfor trenger vi nå raskt nye regler.

Deretter må alle deler av bransjen komme sammen med ett mål for øye: å gjøre det enkelt og så lønnsomt som mulig å etablere lokalt produsert strøm.