Regjeringen bruker 20 sider på vannkraft-skatt i skatteproposisjonen, fra side 142 og utover.

I en pressemelding oppsummeres regjeringens skatteforslag med at fra og med 2021 kan vannkraftselskaper utgiftsføre hele kostnaden for nye investeringer i grunnrenteskatten i samme år som investeringen gjøres.

Dette omtaler regjeringen som en kontantstrømskatt. Dagens grunnrenteskatt beholdes på eksisterende kraftverk, med mindre det foretas nye investeringer som med nye regler kan utgiftsføres umiddelbart.

Energi Norge er ikke fornøyd med regjeringens forslag, og mener det løser bare halve skatteproblemet til vannkraftbransjen. Les Knut Kroepeliens kommentarer til forslaget nederst i saken.

Viktigste punkter

I skatteproposisjonen utdyper regjeringen sitt forslag. Dette er de viktigste avsnittene:

  • NVE har anslått behovet for reinvesteringer i store norske vannkraftanlegg til om lag 40 milliarder kroner frem mot 2030 og ytterligere 75 milliarder kroner mot 2050. Regjeringen legger vekt på at skattesystemet ikke skal hindre samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer. Samtidig bør det heller ikke stimulere til ulønnsomme investeringer, med til dels irreversible naturinngrep.
  • En nøytral grunnrenteskatt kan utformes både som en periodisert skatt som tar sikte på å skattlegge det økonomiske overskuddet i hver periode, som i dag, eller som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader som tar sikte på å skattlegge kontantstrømmen i hver periode. Samlede skatteinntekter vil være de samme i de to modellene, men fordelingen av skattebetalingene over tid er forskjellig.
  • I dagens grunnrenteskatt kommer investeringskostnader gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år for driftsmidler som avskrives lineært. Regjeringen foreslår å legge om grunnrenteskatten for vannkraft for nye investeringer, slik at kraftforetak kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart (kontantstrømskatt).
  • Forslaget omfatter alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten. Forslaget vil dermed ha virkning for både investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Kostnader til vedlikehold utgiftsføres umiddelbart allerede etter gjeldende regler.
  • Flere eldre vannkraftverk vil måtte oppgraderes etter hvert, og over tid vil endringen omfatte alle grunnrenteskattepliktige kraftforetak. Forslaget vil være et målrettet virkemiddel for å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
  • En kontantstrømskatt har ikke en friinntekt fordi investeringskostnadene utgiftsføres løpende og umiddelbart, og ikke over tid. Det er dermed ikke noen utsettelse av fradrag som friinntekten skal kompensere for. Diskusjonen om hva som er riktig friinntektsrente, er dermed ikke lenger aktuell.
  • Forslaget om umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer anslås å gi et provenytap på 800 mill. kroner påløpt i 2021 som først bokføres i 2022. Kraftforetakenes likviditetsforbedring vil være tilsvarende. På lengre sikt øker skattebetalingene, som følge av at fremtidige avskrivninger og friinntekt faller bort.
  • Å øke friinntektsrenten også for allerede gjennomførte investeringer, vil ikke være målrettet for å legge til rette for nye investeringer. Det ville gitt et betydelig høyere provenytap på kort sikt (1,2 milliarder kroner), som først og fremst vil innebære en subsidie til eksisterende kraftverk, uten at det gir sterkere insentiver til å gjennomføre investeringer.
  • Økt friinntektsrente med 4 prosentenheter vil innebære at det gis fradrag for 170 pst. av investeringskostnaden, mot 100 prosent. i en nøytral skatt. Det vil innebære en risiko for at prosjekter som ikke er lønnsomme før skatt, kan bli lønnsomme etter skatt. Med et slikt påslag i friinntektsrenten vil diskusjonen om riktig nivå på friinntektsrenten bestå og skape usikkerhet om fremtidige rammebetingelser.

– Løser bare halve problemet

– Regjeringens forslag løser ikke de grunnleggende problemet med ekstraordinær høy grunnrenteskatt på eksisterende kraftverkene, sier Knut Kroepelien i Energi Norge. Foto: Haakon Barstad

Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge er ikke fornøyd med regjeringens forslag.

– Regjeringen vil lette på skatten for nye vannkraftprosjekter, men beholder det høye skattetrykket på eksisterende kraftverk. Det er en god start, men løser bare halve problemet, sier han.

Han konstaterer at regjeringen vil innføre en kontantstrømskatt for nye vannkraftprosjekter, men beholde dagens skatteregime for eksisterende kraftverk.

– Det er bra at regjeringen erkjenner at skattesystemet hindrer investeringer i vannkraften. Forslaget om kontantstrømskatt for nye prosjekter vil gjøre det mer lønnsomt å modernisere og utvide eldre kraftverk. Men vannkraften vil fortsatt være Norges tyngst beskattede næring, hvor enkelte kraftverk betaler mer enn hele overskuddet i skatt. Det svekker selskapenes evne til å finansiere nye prosjekter, sier Kroepelien.

Han sier at regjeringens forslag ikke løser et grunnleggende problemet, nemlig at ordinære overskudd fra de eksisterende kraftverkene belastes med ekstraordinær høy grunnrenteskatt.

– Skjermingsfradraget må økes

Mens regjeringen skriver at «…diskusjonen om hva som er riktig friinntektsrente, er dermed ikke lenger aktuell…» mener Kroepelien at den diskusjonen i høyeste grad er aktuell.

– Skjermingsfradraget i grunnrenteskatten må økes, slik at den normale avkastningen skjermes. Mens resten av norsk næringsliv har fått redusert selskapsskatt de senere årene, har staten økt grunnrenteskatten på vannkraft. Dermed er skattetrykket på kraftprodusentene blitt større. Et skrekkeksempel er Jøssang kraftverk i Rogaland, som gikk nærmere 9 millioner i minus i 2018. Likevel måtte det betale 2,5 millioner i grunnrenteskatt. Det todelte skatteregimet som regjeringen foreslår vil ikke hjelpe for slike kraftverk som allerede er oppgradert, sier Kroepelien.

Energi Norge forventer at regjeringens forslag vil bli endret på i Stortinget.

– Både Frps forslag og merknader fra Ap og Sp i revidert nasjonalbudsjett, legger vekt på at vannkraftens normalavkastning må skjermes fra grunnrenteskatt. Vi venter at disse partiene vil holde fast ved dette prinsippet i budsjettforhandlingene i Stortinget, sier Kroepelien.

– Forslaget må gis tilbakevirkende kraft

– Forslaget må også gis tilbakevirkende kraft , sier Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene.

Cecilie Bjelland, direktør i Samfunnsbedriftene Energi, er enig med Kroepelien at skatteendringer også må gjelde prosjekter som allerede er gjennomført.

– Forslaget går ikke langt nok når det begrenses til nye prosjekter. Forslaget må også gis tilbakevirkende kraft med effekt for senere års prosjekter. Det må endres slik at også ny produksjon som er vedtatt og igangsatt i en periode med betydelig skjerpelse i grunnrentebeskatningen også får samme rammevilkår, sier Bjelland.

På den annen side er hun fornøyd med at nye investeringer kan ligge an til lavere skatt.

– Direkte utgiftsføring av investeringskostnader er et godt virkemiddel for å stimulere til ny produksjon i prosjekter som er samfunnsøkonomisk ønskelige og lønnsomme. Det er gledelig at en samlet kraftbransje har blitt hørt når den i flere år har pekt på skattebarrieren som hinder for produksjon av ny fornybar kraft, sier hun.