– I debatten om potensial for oppgradering og utvidelse av vannkraft verserer det mange tall. For å bidra til å rydde i tall og begreper har vi laget et faktaark, sier NVE-sjef Kjetil Lund.

Direktoratet har i dag sendt ut to meldinger (her og her) om potensialet i opprustning og utvidelse av norsk vannkraft.

NVE har regnet ut at det totale vannkraftpotensialet i Norge er over 600 TWh hvis det hadde vært mulig å utnytte hvert eneste vannfall til kraftproduksjon.

– Men det ville medført dyre utbygginger av mange kontroversielle prosjekter med store miljøkonsekvenser. Noen ville også vært praktisk umulige, sier Lund.

NVE anslår derfor at det realistiske teknisk-økonomisk potensiale i Norge er 216 TWh.

– Av dette er rundt 64 prosent allerede bygget ut, og 23 prosent er vernet. NVE anslår at det i dag er et totalt potensial på 23 TWh. Dette inkluderer både nye utbygginger og opprusting og utvidelser, sier Lund.

Det teknisk-økonomisk potensiale på 216 TWh fordeler seg på denne måten.

Status

Volum

Allerede utbygd

136,3 TWh

Under bygging

2,3 TWh

Avslått

4,8 TWh

Vernet

49,5 TWh

Potensial

22,7 TWh

Sum

215,6 TWh

Det realistiske potensiale for ny vannkraft fordeles slik. O/U er forkortelse for opprustning og utvidelse:

Status

Volum

Tillatelse gitt - nye kraftverk

3,2 TWh

Tillatelse gitt - O/U-prosjekt

0,8 TWh

Søknad levert - nye kraftverk

0,4 TWh

Søknad levert - O/U-prosjekt

0,4 TWh

Ikke søkt - nye kraftverk

11,5 TWh

Ikke søkt - O/U-prosjekt

6,4 TWh

Sum

22,7 TWh

200 prosjekt har gitt 5 TWh

NVE anslår altså at det er mulig å hente ut 7,6 TWh ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft.

– Av våre 1667 vannkraftverk har mange allerede gjennomgått opprusting og utvidelse, sier Lund.

De siste 20 årene har omtrent halvparten av norsk vannkraftproduksjon gjennomgått en eller annen form for opprusting og utvidelse. NVE har registrert over 200 opprustings- og utvidelsesprosjekter i denne perioden. Disse prosjektene har bidratt med en samlet produksjonsøkning på nesten 5 TWh.

– En betydelig del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i perioden fra 1950 til utpå 1980-tallet. Norske kraftverk er generelt godt vedlikeholdt, men alderen på kraftverkene tilsier at mange nærmer seg sin tekniske levealder. Dette gjør at det stadig blir gjort reinvesteringer i norske vannkraftverk. NVE forventer at dette kommer til å fortsette. Slike reinvesteringer gir økt vannkraftproduksjon, sier NVE-sjefen.

Størst potensial i nye kraftverk

NVE har beregnet at tekniske reinvesteringer kan øke kraftproduksjonen med 3-5 prosent. Dette gjelder kraftverk over 10 MW.

– Vanlig teknisk levealder til en turbin anslås til 50 år. Tilstanden til turbinene i norske kraftverk er ofte så god at levetiden i praksis er lengre enn dette. Mange av kraftverkene bygd før 1970 har allerede skiftet ut løpehjulene. Hvis man bytter ut løpehjul installert før 1970 har vi beregnet at det vil gi en økt kraftproduksjon på 2,1 TWh. Dersom man skifter ut alle løpehjulene i kraftverk over 10 MW, kan man teoretisk øke den årlige vannkraftproduksjonen med 4,4 TWh på grunn av forbedret turbinteknologi alene, sier Lund.

Dagens melding fra NVE handler om potensialet som ligger i opprusting og utvidelse, og går i liten grad inn på potensialet som ligger i å bygge helt nye kraftverk. Men det er verdt å merke seg at av det totale realistiske potensialet på 22,7 TWh, så utgjør bygging av nye kraftverk to tredeler (15,1 TWh).