Vannkraftverket Inga i Kongo har vært under planlegging i syv tiår. I 2015 fortalte Europower at det var klart for utbygging av kraftverket, som etter planen skal bygges ut over syv trinn. Første trinn skal ha en kapasitet på 4,8 GW – hele utbyggingen er ment å få en kapasitet på 40 GW.

Prosjektet ble stoppet i 2016 fordi Verdensbanken ikke tok sjansen på å låne Kongo pengene som var nødvendig for å gjennomføre investeringene.

Nå skal banken ha skiftet standpunkt, ifølge Financial Times.

Den planlagte produksjonen fra første trinn av utbyggingen er på 40 TWh. Men planen er å få en produksjon som blir dobbelt så stor som det som i dag er verdens største vannkraftverk, Tre Kløfter-demningen i Yangtzekiang-elven i Kina.

Tre Kløfter har en kapasitet på 20 GW og verdensrekorden i årlig produksjon fra 2020, med knapt 112 TWh.

For åtte år siden var prosjektet forventet å koste 80 milliarder dollar, den gang tilsvarende 670 milliarder norske kroner. Verdensbanken skulle stille med en brøkdel av dette, men da banken droppet støtten forsvant også tilliten til prosjektet.

I dag er Félix Tshisekedi president i Kongo, og det skal ifølge avisen ha betydning for at Verdensbanken igjen er interessert i å bidra til å realisere prosjektet.

Hvis prosjektet blir realisert, kan det øke strømproduksjonen betydelig målt mot hele det afrikanske kontinentet. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA er det faktisk flere i Afrika enn før som lever uten elektrisitet i det hele tatt.

Et mål er at alle i Afrika skal ha tilgang på strøm innen 2030, men det krever at 90 millioner mennesker i året kobles på strømnettet – tre ganger flere enn den faktiske utbyggingstakten.

Tilgang på strøm vil ifølge IEA også bidra til renere forhold for matlaging, noe man antar kan redusere dødeligheten med 500.000 personer i året.

Ifølge Verdensbankens energidirektør Demetrios Papathanasiou, er planen om Inga 3 hentet opp igjen fra skuffen.

– Vi prøver virkelig å få det til å fly igjen. Dette kommer til å bli en enorm, transformerende prosess for Afrika, sa han i en paneldebatt i Cape Town i Sør-Afrika nylig.

De to første utbyggingene av Inga-prosjektet ble gjennomført av daværende Zaires diktator Mobuto Sese Soko. Del 2 sto ferdig i 1982. Men den videre utbyggingen er tenkt å være mye, mye større.

Mulighetene for at prosjektet blir realisert er mye større enn før, mener Papathanasiou.

– Jeg tror dette er første gang at jeg føler meg mer optimistisk. Jeg tror nesten på at vi kan få det til.

Prosjektet vil imidlertid kreve at rundt 10.000 personer blir tvangsflyttet, og lobbygruppen International Rivers har advart mot at det er høy risiko for korrupsjon i prosjektet.

Organisasjonen peker også på at utbyggingen først og fremst er ment å gi strøm til industrien, og derfor i liten grad vil redusere problemet med at vanlige folk mangler tilgang på strøm.

Sør-Afrika har siden i fjor offisielt støttet at Inga 3 blir gjenopptatt. Landet har signert en avtale om å kjøpe om lag halvparten av produksjonen fra det neste byggetrinnet, tilsvarende 2,5 GW – eller cirka 20 TWh.

– De fleste land sliter med hvordan få industriell produksjon til å bli grønn. Den store muligheten vi har i mange land i Afrika er at du virkelig kan prøve å få til industriell utvikling, å få ting gjort, med et virkelig lavt karbonavtrykk, sier Verdensbankens energisjef.

Ifølge Financial Times mener enkelte rådgivere at Afrika kan ende opp med et kraftoverskudd om alle mulighetene utnyttes, ikke minst for solenergi.

Blant annet finnes det noen spektakulære planer om å eksportere strøm fra solparker i Marokko til Storbritannia, via en 3800 kilometer lang kraftledning – fem ganger lenger enn North Sea Link som knytter Norge og England sammen.