I kraftsituasjonsrapporten for uke 2 skriver NVE at vindkraftproduksjonen i forrige uke var den høyeste over en uke noensinne. Vindkraften produserte omtrent 2,5 TWh, og leverte dermed 25 prosent av den nordiske kraftproduksjonen.

Så mye mindre er vindkraften verdt
 Les mer

En gjennomgang av produksjonsstatistikken fra ENTSO-E viser også at det først og fremst er i Sverige at vindkraften har produsert eksepsjonelt mye strøm. Der har vindkraften i flere timer produsert mer enn kjernekraften, og også mer enn den regulerbare vannkraften.

Ekstremværet «Gyda»

Mye av forklaringen ligger trolig i ekstremværet Gyda som har truffet Norge og Norden med sterk vind og mye nedbør.

Ifølge Metereologisk Institutt (MET) sørget Gyda for 20 nye rekorder for nedbør i januar. Uværet har også ført til flere strømbrudd rundt om i landet som følge av kraftig vind som har veltet trær over strømledninger. NRK rapporterer også at vinden har ført til omtrent 2000 skademeldinger på hus, hytter og næringsbygg de siste dagene.

Mest vindkraft i Sverige

Den høye vindkraftproduksjonen har fortsatt også denne uken. Svenskene har de siste dagene produserer mest vindkraft, etterfulgt av Norge og så Danmark. Det er litt interessant ettersom både Sverige og Danmark har langt flere vindturbiner enn Norge.

Ved utgangen av 2020 hadde Sverige 4286 vindturbiner, ifølge den svenske Energimyndigheten. Ifølge nettstedet Winddenmark.dk var det totalt 6.194 vindturbiner i Danmark samme år, hvorav 5853 sto på land.

I Norge er det den regulerbare vannkraften som dominerer strømproduksjonen så langt i år. Det samme er tilfelle i Sverige, men der har den landbaserte vindkraften produsert mer i enkelttimer. Grafen viser strømproduksjonen fra forskjellige energikilder i Danmark, Norge og Sverige. I Danmark er det mest vindkraft på land og vann, samt noe bio og kull. I Norge viser strekene regulert vannkraft, vindkraft og uregulerbar vannkraft, samt noe pumpekraft. I Sverige er det regulerbar vannkraft som dominerer, samt en del kjernekraft og ganske mye vindkraft.

Mer vind enn vannkraft i Midt-Norge

Norge har nå 1298 vindturbiner, og på landsbasis er de ikke i nærheten av å produsere like mye strøm som vannkraften.

Dette er de 1300 vindturbinene som er i drift i Norge
 Les mer

I Midt-Norge (NO3) er imidlertid situasjonen litt annerledes. Der utgjør vindkraften omtrent 30 prosent av samlet installert effekt, og så langt i år har det vært 44 timer der vindkraften har levert mer enn den regulerbare vannkraften.

På det meste har vindkraften i Midt-Norge levert 476 MWh mer enn den regulerbare vannkraften i én enkelttime. Det har imidlertid ikke vært nok til å gjøre vindkraften større enn vannkraften totalt sett.

Elvekraften reddet kraftsituasjonen og fikk bedre betalt enn vindkraften
 Les mer

For samtidig som det har blåst mye, har det også vært mye tilsig. Dermed har den uregulerbare vannkraften, som ikke har egne magasiner, også produsert mer enn normalt. Samlet sett er derfor vannkraften fortsatt større enn vindkraften – også i Midt-Norge.

Den oransje linjen viser regulerbar vannkraft, den blå viser vindkraft og den grønne viser uregulerbar vannkraft.

Uværet presset strømprisen ned

Ekstremværet har ikke bare vært negativt for nordmenn. Mye vind og ekstra nedbør fra Gyda bidro også til å presse strømprisen ned.

I forrige uke startet strømprisen i Midt-Norge (NO3) på 47,85 euro/MWh i snitt gjennom mandagen, og det falt raskt til en snittpris på 20,15 euro/MWh på tirsdagen. Etter det har gjennomsnittsprisen falt ytterligere ned til 13,61 euro/MWh torsdag denne uken.

Strømprisen i Midt-Norge falt samtidig som ekstremværet Gyda traff Norge, og bidro med kraftig vind til vindparkene og masse nedbør til vannkraften.

Systemprisen for hele Norden falt også noe ned da Gyda slo til, men den har gått opp og ned som en jojo og har variert fra 28,75 til 117,48 euro/MWh de siste dagene.