Slik påvirker naturavtalen kraftbransjen: Aktørene må sloss om arealet

– Vi kan ikke si at færre vindkraftverk vil få konsesjon. Hva som blir det endelige regelverket, vet vi ikke ennå. Men aktørenes evne til å tilpasse seg det nye systemet som kommer, vil få stor betydning. Har de evne til det, er det gode utsikter for å få bygge, vil jeg påstå, sier Svein Grotli Skogen, som er seksjonsleder for konsesjonsavdelingen i NVE.

Skogen snakker om FNs naturavtale som ble banket gjennom i Montreal før jul i fjor (se faktaboks).

Enigheten rørte naturvernere til tårer, da Norge og de 196 andre landene som signerte avtalen, gikk med på å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030, rapporterte VG.

Samtidig trenger Norge 34 TWh kraft innen 2030 for å gjennomføre klimatiltak, ifølge Miljødirektoratet, et tall NVE forøvrig mener ikke er realistisk å oppnå.

Hvordan Norge både skal verne mer natur og samtidig øke kraftproduksjonen kraftig, er uansett en nøtt myndighetene må finne ut av.

– Fundamental endring

Ved utgangen av 2022 var 17,6 prosent av Norges landareal vernet, ifølge Miljøstatus. Dersom Jan Mayen og Svalbard regnes med, er 25,9 prosent av landarealet vernet, ifølge VG. Men naturavtalen stiller krav til et stort mangfold av naturtyper og kan kreve at andre naturtyper enn Norge allerede har vernet skal inkluderes.

Selv om det meste er uklart, er det likevel en hel del Skogen kan si om konsekvensene av naturavtalen for ny kraftproduksjon. Avtalen vil utløse et ras av følgekonsekvenser.

Én av disse er at vindkraftutviklere må tenke helt nytt om hvilke områder de peker seg ut.

– Avtalen gir en nokså fundamental og annerledes innretning på arealpolitikken, sier Skogen, og legger til:

– Planlegger du vindkraftverk på myr, har du et større problem nå enn før.

– Alvorlig økning i behovet for vern

– For Norge betyr naturavtalen en stor utvidelse. Den innebærer en alvorlig økning i behovet for vern. Og den innfører forsiktighet på andre områder og krav om kompensasjon og restaurering av areal, som vi ikke har drevet mye med i det hele tatt, sa Skogen på høstkonferansen til advokatfirmaet Arntzen de Besche og Fornybar Norge forrige uke.

Miljømyndighetene jobber med å finne ut hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsene i avtalen. Også hvorvidt Norge er forpliktet til å verne totalt 30 prosent, er oppe til diskusjon. Klima- og miljødepartementet skal legge fram en stortingsmelding, som forventes i 2024.

– Hvis Norge tenker å innfri forpliktelsene vi nå tenker å ta på oss, blir omveltningene store, også i energisektoren. Akkurat som klimaendringene og det grønne skiftet. Mye må endres, sa Skogen.

Arealnøytralitet

Den mest opplagte konsekvensen av naturavtalen er at det blir større rift om områder det allerede er konkurranse om i dag.

– Hvis du skal ha areal til noe, må du sloss med andre som også skal ha areal, sier Skogen til Europower.

Et sannsynlig scenario er at vindkraftutbyggere i framtiden vil måtte erstatte den naturen de fortrenger når de bygger vindkraftverk. Begrepet «arealnøytralitet» er noe kraftbransjen vil måtte forholde seg konkret til i utviklingen av vindkraftprosjekter, også i konsesjonsprosessen, tror Skogen, selv om dette ikke ligger eksplisitt inne i naturavtalen.

Begrepet arealnøytralitet viser kort fortalt til prinsippet om å bygge opp igjen natur for å kompensere for den naturen man ødelegger, slik at netto naturareal blir som før.

– I praksis så forutsetter naturavtalen arealnøytralitet, for avtalen er såpass streng at det blir veldig vanskelig uten. Det blir som med matjord; det praktiseres strengt. For plutselig sitter du uten matjord, illustrerer Skogen.

Restaurering inn i konsesjonsregelverket?

Naturavtalen inkluderer et mål om at 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, skal restaureres innen 2030. Det er en jobb som kan koste 100 milliarder kroner, har miljøorganisasjonen Sabima anslått.

– Det er ikke nok å spare mer av det vi allerede har av natur. Vi må restaurere natur i et ikke-ubetydelig omfang. Det pågår en kraftig diskusjon i EU om dette på høyt politisk nivå, den har ennå ikke kommet til Norge, sier Skogen.

En vindkraftutvikler kan med andre ord erstatte arealet til det nye vindkraftverket ved å restaurere et annet ødelagt naturområde. Hvordan dette skal løses i praksis, er foreløpig helt i det blå.

– Skal dette inn i konsesjonsbehandlingen?

– Ja, i så fall må det det. Da må vi få et nytt konsesjonsregelverk, sier Skogen og utdyper:

– Når vi gir en energikonsesjon, er det til arealet som skal bygges. Vi har ikke mulighet til å samtidig tildele areal utenfor det som skal brukes til kraftverket. Da må det gjøres regelverksendringer. Miljøverndirektoratet jobber med dette, men det er foreløpig ganske umodent, sier Skogen til Europower.

Opprinnelig stand vs visuell restaurering

Hva «restaurering av natur» egentlig skal innebære, jobber sannsynligvis hundrevis av byråkrater rundt om i verden med for øyeblikket. Begrepet omfatter alt fra tilbakeføring av natur til opprinnelig tilstand, tilbake til god økosystem-funksjon, slik at naturen «virker» slik den skal. Visuell restaurering er et annet begrep, at området ser ut slik det gjorde før inngrepet.

– I naturavtalen er det først og fremst tilbakeføring til gode økosystemer. Ofte vil det kreve tilbakeføring helt til opprinnelig tilstand, sa skogen og la til:

– Bedre visuell funksjon er i utgangspunktet underordnet i et naturavtaleperspektiv, selv om det visuelle inntrykket er viktig av mange andre gode grunner, sier Skogen.

Kan kjøpe eller leie drenert myr

– Hva betyr dette i praksis for de som skal bygge et vindkraftverk?

– De kan lage en privat avtale om et areal, for eksempel en gammel, drenert myr, som de leier eller kjøper av grunneier. De må kunne dokumentere at de faktisk har tilbakeført en tidligere drenert myr, slik at den får en opprinnelig funksjon, sier Skogen til Europower.

Naturavtalens mål om å restaurere 30 prosent natur gir vindkraftaktører et handlingsrom, påpeker Skogen.

– Det er mye ødelagte myrer rundt omkring. Det er også grøftet veldig mye, og dette kan i noen grad tilbakeføres, sier Skogen.

Ikke mulig å være naturpositiv

Skogen harselerte litt med selskaper som Hafslund og Statnett, som har som mål å være «naturpositive». Hva det innebærer, tror Skogen ikke selskapene selv er klar over.

– Det er ikke meningen å skjelle dere ut, dette kunne vi sikkert diskutert i dagevis, sa Skogen til kraftbransjen.

I praksis er dette er krevende konsepter som ikke gir særlig mening før det er bygget et felles rammeverk, utdyper Skogen etter foredraget. Å definere en aktivitet som naturpositiv, krever et arealregnskap. Et slikt regnskap finnes ikke i Norge, påpeker han.

– Det er ikke laget noe opplegg på dette ennå. Hovedøkosystemene er ikke gått gjennom, eller hva slags kategorier en skal regne på.

– Det må en før en kan begynne å beregne at noe er naturpositivt, sa Skogen.

Naturkartlegging

Naturavtalen krever at landenes naturvern skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved å verne bare én eller to naturtyper.

– Opplegget nå krever enormt med rekartlegging, og særlig i fjellområder. I de store vindkraftanleggene i høyfjellsterreng er det nesten ikke i menneskets makt å kartlegge slik instruksen tilsier. Det jobber vi med, det jobber Miljødirektoratet med og det bør dere også jobbe med, sa Skogen.

Miljømyndighetene må gjøre en stor metodejobb for at Norge skal kunne innfri kravene til naturkartlegging. Resultatet må bli praktisk mulig å gjennomføre.

– Vi må finne måter å håndtere den typen naturkartlegging på, som bransjen kan leve med. Det må være en god kartlegging og en metode som er arbeidsmessig forsvarlig, sa Skogen.

Bruk relevante tall

En må også bli enige om hvordan man skal regne og hvilke tall vindkraftutbyggere kommuniserer.

Ifølge NVE er det i dag bygget ut 17 TWh vindkraft - som til sammen har krevet 1000 kilometer vei, som beslaglegger 590 kvadratkilometer areal og omfatter en «visuell påvirkning» på hele 54.000 kvadratkilometer målt 30 kilometer fra anlegget. Samtidig utgjør de direkte inngrepene «kun» 20 kvadratkilometer.

– Det er lurt å kommunisere de samme tallene. Han som kommer trekkende med 20 kvadratkilometer - det er klart det blir litt vanskelig. Det er tusen ganger i forskjell mellom det direkte inngrepet og det visuelle avtrykket på 30 kilometer.

– Dette må man bli enige om, og man må bli enige om en mengde andre ting, påpeker Skogen.

Det blir ikke billig

Ifølge Skogen er det ingen grunn for et kraftselskap å innta en vente-og-se-holdning. Han mener selskapene må forberede seg på å bruke betydelige ressurser og arbeidskraft på å bygge opp kompetanse og systemer for naturkartlegging.

– Å tro at det her bare kommer av seg selv og skal være billig, det er det bare å glemme. Det kommer til å bli ressurskrevende og det kommer til å være arbeidskrevende, men vi vil ønske det, sa Skogen.

Sabima har regnet på hvor mye det vil koste å restaurere norsk natur. 15 prosent vil koste 50 milliarder kroner, ifølge miljøorganisasjonen. Prislappen for et mål om å restaurere 30 prosent av norsk natur kan dermed ende på 100 milliarder kroner.

Forslag er allerede på bordet

– Hva er status for det nye regelverket?

– Det er en hel serie med regelverk under arbeid. Noe er veldig umodent og noe nærmer seg mer gjennomføring, sier Skogen, og viser til at NVE allerede har lagt fram forslag til flere regelverk som vindkraftutbyggere må forholde seg til når de søker konsesjon .

Dette inkluderer forslag til mal for nye utredningskrav, mal for nye vilkår i anleggskonsesjoner, veiledning om nedlegging av vindkraftverk, nye prinsipper for for- og etterundersøkelser, samt tiltak for skjerpet vektlegging av miljø og naboer.

– Det vi har lagt fram, er et bidrag i denne retningen, sier Skogen.

Forbud mot å bruke myr

SV fikk gjennomslag for et forbud mot nydyrking av myr i forhandlingene om revidert statsbudsjett. Hvor strengt forbudet blir, er foreløpig ikke klart, men også dette vil potensielt få konsekvenser for vindkraftutbygging.

Det finnes knapt et vindkraftanlegg der en ikke er nødt til å krysse en myr, fordi adkomstveiene ofte er lagt over myr. Hele 85-90 prosent av naturinngrepene fra vindkraft er som følge av veibygging, anslår Skogen.

– Det kan fort bli slik at det blir vanskelig å bygge vindkraft, hvis det ikke blir lov å bygge på myr i det hele tatt, sier han.

Det er imidlertid en hel del utbygger kan gjøre for å bevare myr.

– Du må gjerne krysse en myr, men du kan gjøre mye med hvordan du gjør det. Dette er en plan- og en designutfordring til bransjen. Dere vil være tjent med å forberede dere på å ikke bruke mye myr, sa Skogen i foredraget.

– Når det nå finnes en naturavtale, vil det få konsekvenser for de som bruker mye areal. Hvem som må ta støyten vil vise seg gjennom prosessene som kommer, sier Skogen.