Utbygging av vannkraft og oljeutvinning var basert på at naturressursene var et fellesgode, som skulle komme befolkningen og samfunnet til gode.
Det ble innført en såkalt grunnrenteskatt som utbyggerne av denne energien måtte betale, basert på den ekstraordinære profitten utbyggere kan få gjennom tilgang til slike naturressurser.
Slipper grunnrenteskatt
– Slik skatt har ikke vindkraftutbyggerne vært nødt til å forholde seg til, selv om de betaler skatt og erstatninger. Kartleggingen vi har gjennomført i forskningsprosjektet Bioshare viser at utbyggingen av vindkraft og også havbruk representerer et brudd på de suksessfulle forvaltningsregimene rundt vannkraft og petroleum i Norge, sier seniorforsker Katrina Rønningen i Ruralis (Institutt for rural- og regionalforskning).
Hun påpeker at det er lokalsamfunn, enkeltgrupper og enkeltpersoner som tar byrden for naturinngrep som utbygging av kraft. Prosessene og fordelingen rundt dette spiller en viktig rolle.
– Vannkraftutbyggingen krevde arealer, og noen måtte avstå sine arealer. De fikk erstatning for dette. Om erstatningen føltes rettferdig eller ikke varierte nok, men generelt fikk lokalsamfunnene varige faste inntekter og tilgang til rimelig kraft. Dette økte oppslutningen om vannkraften lokalt.
Manglende lokal oppslutning i vindkraften
Denne lokale aksepten og oppslutningen har manglet i mange vindkraftprosjekter landet rundt. Ruralis-forskere mener manglende anerkjennelse av aktører i lokalsamfunnet og dårlige prosesser er en viktig årsak til dette – og at naturinngrepene er store.
De store taperne har vært naturen og dem som lever av og med naturen
Forsker Katrina Rønningen
– Det handler om hvem som tar kostnadene og gevinstene. De store taperne har vært naturen og dem som lever av og med naturen, som for eksempel reindriften. Vinnerne har stort sett vært oppfattet å være vindkraftutbyggerne og enkeltgrunneiere. Kommuner og lokalsamfunn får også noe igjen i form av økte skatter og arbeidsplasser. I en kommune var muligheten til endelig å få et svømmebasseng et viktig poeng, sier hun.
Summen av arealinngrep ikke vurdert
– Hvorfor gikk det galt på Fosen?
– En årsak kan være at de samlede konsekvensene av Fosen-utbyggingen ikke ble utredet. Det begynte som flere mindre prosjekter. Generelt sett blir ikke summen av effekter av arealinngrep vurdert. Det var nok også hastverk for å rekke tidsfristen for grønne sertifikater. Samtidig er det tydelig at reindriften og lokalkunnskapen ikke ble tatt på alvor, og man har ikke forstått de sesongmessige variasjonene i reindriften.
Dette har skjedd selv om det har vært 34 folkemøter på Fosen i forbindelse med vindkraft.
– Spørsmålet man bør stille seg er hvordan man gjennomfører informasjon og deltakelse. Har man bare krysset av for at man har gjennomført et møte, spør hun og peker på at man også må må være oppmerksom på maktforholdene i slike møter.
Reindriften ble nok formelt inkludert, men ble de anerkjent og hørt?
Forsker Katrina Rønningen
– Reindriften ble nok formelt inkludert, men ble de anerkjent og hørt? Nå kan selvsagt ikke definisjonen på en rettferdig prosess være at alle får det slik de ønsker. Men mitt inntrykk er at man fra utbyggersiden og politisk oppfattet det slik at både de økonomiske interessene og klimalegitimeringen mer enn trumfet reindriftsinteressene. Man kunne heller ikke se for seg at reindriften skulle vinne fram juridisk.
– Sier noe om Norges demokratiske tilstand
Rønningen mener håndteringen av rein, både tam og vill, er lakmus-testen på viljen til å sette av tilstrekkelige arealer for naturen.
– Vilje og evne til å sikre arealgrunnlaget for den samiske reindriften sier noe om Norges demokratiske tilstand. Samtidig er det verdt å merke seg at den noenlunde inngrepsfrie naturen minker i raskt tempo – til kraftutbygging, hytter og andre formål.
Hun håper at man har lært av konfliktnivået i vindkraften og finner gode løsninger for nye naturressursbaserte næringer.
– Dette kan være næringer vi ennå ikke kjenner. Det bør etableres ordninger som gjør at utnyttelse av naturressursene tilfaller fellesskapet. Dette bør skje på måter som samtidig stimulerer utvikling og innovasjonsvilje i og rundt bioøkonomien og naturressursene generelt.
Vil lære av småkraft i Norge og vind i Danmark
Rønningen mener også vi kan lære både av småkraftutbyggingen i Norge og vindkraft i Danmark. Hun skal selv i gang med et slikt forskningsprosjekt nå.
– Utbygging av småkraft her til lands har konsekvenser for lokal natur, likevel har det vært lite konflikter. Hvorfor har det gått såpass bra? Utbygging av vindkraft i Danmark har hatt lavere konfliktnivå enn i Norge.
Hun påpeker at en viktig årsak til mindre konflikter i Danmark selvfølgelig er at norske vindkraftverk har medført store naturinngrep, mens anleggene i Danmark i stor grad er satt opp i nærheten av annen infrastruktur.
– Men vi ønsker også å undersøke betydningen av eierskap, lokal forankring og fordeling av goder og ulemper.
