Statnett har publisert resultatene av forskningsprosjektet iFleks, som skulle sjekke ut om kundene tilpasser strømforbruket sitt til strømprisen.

Hovedkonklusjonen er klar: Det er mindre respons på prissignaler enn det som var ventet.

Mer bevisste nå

Så kan man spørre seg hvor relevant denne undersøkelsen er i dag. Den ble gjennomført i 2019 og 2020.

Siden da - i andre halvår 2021 og de første ukene i 2022 - har det vært rekordhøye priser, med massiv mediedekning.

Bevisstheten i befolkningen om at det lønner seg økonomisk å spare på strømmen, er høyere enn noensinne. Denne faktoren er altså ikke med i iFleks-undersøkelsen.

2-3 prosent

Likevel, la oss se på tallene. I timene med høyest strømpris reduserte privatkundene strømforbruket sitt mellom 2-3 prosent i gjennomsnitt. I noen tilfeller var reduksjonen opptil 11 prosent.

Undersøkelsen ble gjort ved at deltakerne mottok kunstige strømpriser de kunne velge å reagere på. Forbruket ble registrert via Elhub, og endringer på timebasis ble sammenlignet med en kontrollgruppe.

Resultatene viser at 50 prosent av de som mottok prissignaler, reagerte på prisen og reduserte forbruket. Den andre halvparten brydde seg ikke i det hele tatt

Alt var basert på manuell respons, undersøkelsen omfattet ikke teknologi som kan justere forbruket automatisk etter prisen.

– Må være større enn ti prosent

Reduksjon på bare to-tre prosent er for lite til at det vil kunne påvirke nettutbygging.

– Vi legger til grunn at forbruksreduksjonen i høypristimer må være større enn ti prosent dersom man skal kunne anse denne typen forbrukerfleksibilitet som et alternativ til nettutbygging, sier Matthias Hofmann som er seniorrådgiver i Statnett.

Bakgrunnsrapporten viser at det var heftige prissignaler de utvalgte kundene fikk. Prisen kunne være opp i 15 kroner/kWh i de dyreste timene.

Siden bare halvparten av kundene reagerte på prissignalene, er gjennomsnittstallene noe misvisende av det som er mulig å oppnå. Blant de som faktisk reagerte, ble forbruket redusert med 4-6 prosent i snitt, og i noen tilfeller var reduksjonen opptil 22 prosent.

En konklusjonen i forskningsprosjektet er at for at kundene aktivt skal redusere forbruket sitt, må de ha mye informasjon om både pris og hva de kan gjøre for at det virkelig monner.

Å flytte bruk av vaskemaskin og oppvaskmaskin til timer med billigere strøm, var den vanligste metoden kundene brukte for å spare strøm. Foto: Statnett

Flyttet vasken og elbil-ladingen

Blant dem som gjorde noe, var det vanligste å flytte bruken av vaskemaskin og oppvaskmaskin. 78 prosent gjorde dette. Omtrent halvparten valgte å redusere temperaturen i huset, mens bare 2 prosent kjøpte utstyr for automatisk strømstyring.

16 prosent valgte å lade elbilen på andre tidspunkt enn de dyreste timene. Men dette tallet er misvisende fordi ikke alle har elbil. Av de som faktisk har elbil - og som responderte på prissignalene - valgte 80 prosent å flytte ladingen til bort fra timer med høy strømpris.

Men alt i alt altså, strømforbruket gikk ned 2-3 prosent i timene med svært høy strømpris.

Kundenes reaksjonsmønster er relevant når den nye nettleie-modellen er tema. Endring i nettleien vil utgjøre en marginal endring sammenlignet med når strømprisen stiger voldsomt.

Som Europower har skrevet tidligere, viste et pilotprosjekt hos Elvia at justeringer av nettleien gjorde at 0,6 prosent av forbruket ble flyttet bort fra timer med høy belastning i nettet.