Det kom frem på Distriktsenergi sitt webinar om nettleie i dag. Asgeir Aase er administrerende direktør i Linja, tidligere SFE Nett.

Han fortalte at hadde det ikke vært for at selskapet hele tiden må forsterke nettet for å koble på ny kraftproduksjon, ville nettleien deres vært 26 øre/kWh, og ikke 39 øre som i dag.

– Er det en systemfeil? Skal det være slik? Er dette i tråd med lover og forskrifter, spurte han.

Aase valgte å svare på spørsmålet selv:

– Kanskje er det tilsiktet, men det er ikke i tråd med lov og forskrifter. Etter å ha kjempet mot dette systemet i ti år, er kanskje løsningen å gå til sivil sak i respekt for kundene våre, sa Aase på webinaret.

– Kundene får fundamental feil regning

I en samtale med Europower utdyper han tankene om søksmålet mot staten.

– Når vi har kjempet denne sak i ti år uten å komme noe vei. Formuleringene i lov og forskrift er at nettselskapene skal være nøytrale, objektive og ikke-diskriminerende. Likevel er systemet slik at vi har utgifter for nettutbygging, men vi får ikke inntektene. Når vi hele tiden må belaste kundene våre med denne urettferdige nettleien, så er et søksmål kanskje veien å gå, sier Aase.

Han understreker at Linja ikke ønsker å gå til sak.

– Men hvis vi fortsetter å stange hodet i veggen uten at noe skjer, så har vi kunder som får en regning som er fundamental feil. Slik vi ser det er dette ikke i samsvar med lover og forskrifter, sier han.

Har pratet med advokat

Linja-sjefen har gjennom flere år vært fremste talsmann for at lokale nettselskaper skal få en større andel av innmatingstariffen når ny kraftproduksjon kobles til nett.

– Hvem vil eventuelt et søksmål bli rettet mot?

– Det blir nok staten ved departementet. Men jeg vil understreke at dette ikke er et varsel om at vi kommer til å gå til sak. Det er ikke sikkert at vi gjør, men vi vurder det som en løsning, sier Aase.

– Har dere kommet så langt i prosessen at dere har pratet med advokater?

– Ja, vi har hatt samtaler med en advokat om dette er en farbar vei. Men å gå til søksmål er ikke noe vi ønsker å gjøre. Vi vil prøve på nytt med samtaler gjennom organisasjonene våre, vi er medlemmer både i Energi Norge og Distriktsenergi. Det vil være naturlig å begynne en slik prosess med nye møter med RME og OED. Vi begynner ikke med å gå rettens vei, sier han.

– Du sier at du allerede har holdt på i ti år. Tror du det hjelper med flere møter?

– Vi kan ikke gi opp troen på at RME vil gjøre fornuftige vurderinger. Men hvis fortsetter å stange hodet i veggen vil vi vurdere å gå til sak, sier Aase.

Rundt 40 deltagere var samlet på Distriktsenergi sitt webinar i dag, deriblant seks stortingsrepresentanter fra Energi- og miljøkomiteen. Foto: Distriktsenergi

20 millioner til nettutjevning

Distriktsenergi har i årevis kjempet for ordninger som skal jevne ut nettleien store og små nettselskaper. Organisasjonen var drivkraften til at stortingsflertallet i 2018 vedtok at utjevning av nettleien skulle utredes.

Vedtaket resulterte i en rapport NVE publiserte i november 2019. Deres konklusjon var at den beste måten å jevne ut nettleien vil være en tilskuddsordning til nettkundene som betaler mest.

Da rapporten ble lagt frem signaliserte NVE at de ikke synes problemet med variasjoner i nettleien er veldig stort:

– Selv om nettleien varierer, har likevel over 90 prosent av husholdningskundene en nettleie som ligger nær eller under landsgjennomsnittet. Av 2,4 millioner kunder i Norge har i underkant av 200.000 kunder en nettleie som ligger mer enn 10 prosent over landsgjennomsnittet, skrev NVE i en pressemelding.

Uansett - utredningen fra NVE endte opp med at regjeringen i 2020 satte av 20 millioner i statsbudsjettet til nettleie-utjevning.

Innmatingstariffeneproblemet

Dette er langt fra nok til å dekke det Asgeir Aase mener er det største problemet. En endring på innmatingstariffene vil i deres tilfelle ha mye større betydning.

– Den opplagte løsningen er at den som har en kunde, får inntekten fra kunden. Slik er det ikke i dag. Inntektene fra innmating i regional- og distribusjonsnettet går i dag rett til Statnett. Riktignok må også Statnett bygge anlegg for å motta kraften, men de utgiftene blir tross alt jo fordelt på kunder over hele landet som bruker strømmen. Vi må bygge massive anlegg for å ta imot produksjon uten å få betalt. Dee utgiftene må vi belaste våre kunder, sier Aase.

Linja har rundt 25.000 nettkunder.

Nettsjefen fortviler over at praksisen med innmatingstariffen ikke blir endret, på tross av at ingen synes å være uenig i at lokale nettselskaper ikke bør ha denne belastningen

– Når vi hevder at dette er en feil i systemet, så blir vi ikke imøtegått. Det er ingen som argumenterer imot. Men likevel så skjer det ingen endring, sier han.