Mandag blir strømprisen i Sør-Norge på 4,44 kr/kWh. Det viser søndagens tall fra strømbørsen Nord Pool. Mest kostbar blir strømmen klokka 17. Da ligger prisen på 6,02 kr/kWh før nettleie, avgifter og eventuell strømstøtte.

Dermed blir det høye priser – men ikke de rekordnivåene noen hadde fryktet. Mandag blir den tiende dyreste dagen i Sør-Norge i år, viser statistikken fra Nord-Pool.

Pris etter strømstøtte

En døgnpris i Sør-Norge på 444 øre/kWh kroner betyr ikke at forbrukerne må betale dette. Strømstøtten gjør at prisen blir betydelig lavere.

Hvor mye strømstøtten blir, vet vi ikke før måneden er over. 12 dager ut i desember er snittprisen en indikator, men mest sannsynlig blir sluttprisen betydelig høyere. Det er derfor ikke mulig å regne nøyaktig på hvor mye forbrukere må betale for strømmen mandag.

Om vi likevel bruker snittprisen så langt i desember som grunnlag, vil strømstøtten utgjøre ca. 310 øre/kWh. Da ender forbrukerne opp med å betale en døgnpris på 295 øre/kWh mandag.

I bunn ligger selve strømmen med 444 øre. Så må vi legge på 111 øre i moms. Deretter rundt 50 øre/kWh i nettleie, elavgift og påslag. Det siste beløpet vil variere ut i fra hvilket nettselskap og strømavtale man har.

Totalt blir prisen omtrent 605 øre – før man trekker fra strømmstøtten på 310 øre. Døgnprisen etter strømstøtte vil dermed bli rundt 295 øre/kWh.

Det er kun private husholdninger som får strømstøtte. Bedrifter og hytteeiere betaler full pris.

Dyre timer, selv med støtte

Strømstøtten følger ikke spotprisen time for time, støttebeløpet vil være det samme i de dyreste timene. Det vil derfor lønne seg å redusere forbruket når strømmen er aller dyrest.

Mandag er høyeste timepris 602 øre i Sør-Norge. Når vi legger på moms, nettleie og de andre tingene, er vi på 802 øre. Så kan vi altså trekke fra strømstøtten på 310 øre, og prisen ender på 492 øre/kWh ferdig levert i den dyreste timen.

Men som nevnt, foreløpig er slike regnestykker unøyaktige siden vi ikke vet hvor mye strømstøtten blir i desember.

Tidenes nest dyreste i nord

I Midt-Norge blir prisen 3,03 kr/kWh for døgnet. Pristoppen nås klokka 08.00, da prisene når 4,15 kr/kWh. Dette er den tredje dyreste dagen i Midt-Norge i år, like under toppnivået for halvannen uke siden. Historisk er det den fjerde dyreste dagen noensinne.

Prisene er høye også i Nord-Norge, som må betale 2,54 kr/kWh for strømmen mandag. Det er faktisk den nest dyreste dagen noensinne – bare slått av 22. februar tilbake i 2010, da prisen var 4,09 kr/kWh i prisområde NO4.

Også i Tromsø blir pristoppen på 4,15 kr/kWh, som i Trondheim, klokka 08.00 mandag.

6,45 kr/kWh er prisrekorden for ett døgn i Norge. Den ble satt i Sør-Norge 30. august i år. Dyreste enkelttime hittil kom under kraftkrisen vinteren 2009/10. Da var prisen 11,80 kr/kWh klokka 18.00 i Midt-Norge og Nord-Norge.

Grafikken viser hvordan strømprisene utvikler seg gjennom døgnet mandag både i Norge og landene rundt.

Som kjent er det flere faktorer som nå presser prisene opp i Europa – og dermed også i Norge.

  • Svensk kjernekraft har store problemer.
  • Frankrike produserer mindre strøm fra kjernekraft enn for ett år siden.
  • Nytt finsk kjernekraftverk kom likevel ikke i drift før vinteren, slik planen egentlig var.
  • Kulde driver opp etterspørselen – gassprisen har økt med 60 prosent på fire uker.
  • Lave temperaturer gir ofte også lav produksjon fra vindkraft, som forsterker knappheten på strøm.

Nesten 20 kr/kWh i Storbritannia

Mandag får britene oppleve den nest høyeste strømprisen i moderne tid. Døgnprisen er på 664 euro/MWh, eller cirka 6,98 kr/kWh etter siste vekslingskurs.

Den døgnprisen skjuler imidlertid store variasjoner. Natt til mandag ligger prisen like over 300 euro/MWh, men så stiger den først til 990 euro/MWh (virka 10,43 kr/kWh) klokka 08.00. Det virkelige prissjokket kommer imidlertid på ettermiddagen. Da blir det tre sammenhengende timer med priser over 1000 euro/MWh.

Pristoppen for britene blir nådd klokka 18, da strømprisen er på 19,45 kr/kWh. Det har likevel vært verre: I september i fjor nådde de britiske prisene 30 kr/kWh.

NO2 sender strøm alle veier

Med prisnivået i Norge og Europa blir det igjen en dag med eksport fra norske vann- og vindkraftverk. Mot Storbritannia er det full flyt til England i 12 timer, og delvis flyt resten av døgnet. Til sammen går det knapt 27 GWh fra NO2 til britene mandag.

Til sammen går det 110 GWh med strøm fra Norge til Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia på mandag. Faktisk er det bare Nederland som sender litt strøm i retning NO2 mandag, ellers flyter det ut av Norges viktigste prisområde hele dagen. Grafikken under viser hvordan strømmen flyter inn og deretter ut av NO2. Alene fra NO2 går det 85 GWh til andre prisområder.

Eksport betyr at vannprodusentene ikke sparer på vannet. Skulle det skjedd, måtte prisene i NO2 ligget høyere enn nabolandene og i de andre delene av Sør-Norge.

Produserer strøm for 2 milliarder kroner

Med prisene som er nå, er verdiene av produksjonen tilsvarende høy. Selskapene må imidlertid også regnskapsføre tap på avtalte leveranser frem i tid, hvis spotprisen er høyere enn den langsiktige avtalen.

Med prisnivået mandag vil den norske kraftproduksjonen ha en brutto verdi på cirka 2 milliarder kroner på én dag, om alt ble solgt til spotpris. I hovedområdet for norsk strømproduksjon, NO2 som omfatter sørlige Vestland, Rogaland, Agder, Telemark og gamle Vestfold, er bruttoverdien på nærmere 800 millioner kroner alene i morgen. Produksjonen er minst på Østlandet, der produsentene kan regne med å produsere strøm til en spotprisverdi av rundt en kvart milliard kroner.

Dette er imidlertid ikke netto inntekt, siden de aller fleste selskapene selger en del av kraften på langsiktige kontrakter. For eksempel oppgir Statkraft at de ved normal produksjon har solgt cirka en tredjedel av strømmen på langsiktige kontrakter. En del vindkraftanlegg har solgt all strøm på langsiktige avtaler.

Om vi antar at en tredjedel er representativt for hele bransjen, og at prisen på disse kontraktene i snitt er 35 øre/kWh, vil mandagen gi en driftsinntekt på rundt 1,5 milliarder kroner for bransjen samlet – før avsetningene for fremtidig tap på langsiktige avtaler.

Svært kalde prognoser

Etter at vannkraftprodusentene tidligere i høst fikk mye skryt for hvordan de sparte på vannet, tømmes nå magasinene mye raskere enn normalt på denne tiden av året. Vi er inne i tappesesongen, men nedgangen de siste ukene er mye større enn vanlig.

– Produsentene ser en mulighet nå frem til nyttår. Det er ekstremt kaldt, og til uken er det ventet minus 5 – 10 grader lavere enn normalt. I tillegg er det ventet lite vind og kjernekraft i Europa inkludert Norden, forklarer senioranalytiker Lene Hagen i analyseselskapet Volue.

Det er ventet svært lave temperaturer de neste dagene. I Trondheim er for eksempel normaltemperaturen nå minus 2 grader. Værvarselet for kommende uke tilsier temperaturer nær eller under minus 10 grader. I Berlin er det ventet temperaturer som ligger 5–6 grader under normalen, og det blir heller ikke spesielt mye vind, ifølge værvarslet.

«Et illevarslende aspekt ved varselet for neste uke er at det også varsles kalde forhold i de områdene vi utveksler strøm med. Det kan bety høye strømpriser, særlig siden de rådende værforholdene også gir svake vinder og dermed lite strømproduksjon i Storbritannia, Danmark og Tyskland», skriver Erik Kolstad på nettstedet Klimavarsling.no.

Mer strøm fra fransk kjernekraft

Et lyspunkt de siste ukene er fransk kjernekraft. Tall fra de europeiske systemoperatørene viser at produksjonen har økt betydelig denne uka. Vi må tilbake til begynnelsen av året for å finne bedre statistikk.

I november var produksjonen fra kjernekraften 29 prosent lavere enn året før. De siste ni månedene har produksjonen i snitt ligget så langt etter 2021. Men hittil i desember er differansen nede i 13 prosent, og fredag var produksjonen «bare» 8,5 prosent lavere enn for ett år siden. Med nesten 1 TWh produsert fredag, må vi tilbake til begynnelsen av mars for å finne høyere produksjonstall.

Totalt sett har kjernekraftverkene i Frankrike produsert 80 TWh mindre i år enn i fjor.